Å plukke stjerner fra himmelen

Det er rart hvordan opplevelser, som i utgangspunktet virker ordinære, kan åpne øynene for en helt ny verden. At helt ordinære gjøremål og hendelser, satt i perspektiv, kan vise en virkelighet som eksisterer kun fordi du ser den i det nye perspektivet. En slik opplevelse hadde jeg forrige søndag. Men det var først i dag jeg forsto hva jeg hadde vært vitne til.

Syver stolt foran helikopter fra Nord Helikopter

Hangaren til Nord Helikopter

Med sommerfugler i magen, som en unge ved inngangen til en tivoliattraksjon, stoppet jeg bilen utenfor hangaren til Nord Helikopter på Vigra. Familien var på vei til Valldalen, men Syver og jeg var blitt påspandert alternativ transport. Syver visste ingenting om at han skulle ut å fly helikopter. Derfor var jeg svært spent på hvordan han ville reagere da vi kom inn til helikoptrene. «Skal vi virkelig det, pappa?» Syver likte det han hørte, og da vi gikk inn kom han nær nok til å se, se de på sin måte. Piloten fortalte hvilken maskin vi skulle fly og forklarte Syver at han gjorde det klart for reise. Han pakket diverse utstyr og fylte drivstoff. Syver og jeg gikk rundt og så på alle de store helikoptrene som sto i hangaren. Jeg beundret de like mye som Syver. For en fascinerende og fantastisk flyvemaskin.

I hangaren til Nord Helikopter var det mange helikoptre

Helikopteret, som sto på en rampe med hjul, blei dratt ut av hangaren av et lite traktorlignende kjøretøy. Et par minutter etterpå satt vi inne i helikopteret, med pilotøreklokker og mikrofon på hodet. Syver ved siden av piloten og jeg i baksete med kamera. For en fantastisk følelse det var å stige til værs. Syver satt der, med beina i kors og kommenterte litt underveis, men var overraskende taus på turen.

Avslappet og tankefull på turen

Noen minutter senere landet vi like øst for Storfjord Hotel. Ylva og Lydia skulle hente oss der, så skulle vi kjøre videre til Valldalen. Vi takket for turen, tok et par bilder utenfor helikopteret og ruslet deretter nedover en grusvei som gikk bort fra hotellet. Med tusen spørsmål og en haug av betraktninger, var den Syver jeg kjenner tilbake igjen. Vi var samstemte om at helikopterturen var en stor opplevelse.

Rusletur og blomstereng

Veien fra hotellet og ned til hovedveien, hvor jentene skulle hente oss, var ganske lang. Den gikk gjennom skog og over enger, forbi et par småbruk og over en liten elv. Vi hadde god tid, bedre enn vi var klar over. Ylva og Lydia hadde nemlig ikke reist fra Valderøya engang da vi landet med helikopteret. De hadde vært på butikken og tok seg god tid, som de pleier. Dette visste vi ikke før vi satte oss i bilen en halvtime senere. Den halvtimen brukte vi godt. Den halvtimen gjorde at jeg fikk oppleve et gjennombrudd i min forståelse for Syver sin synsutfordring. Selv om jeg ikke oppdaget det før i dag.

En eng full av blomster

Den ene engen som vi krysset, en stor og frodig eng full av blomster, tusenvis av blomster, den ville Syver utforske. Han ville se blomstene på nært hold, slik at han kunne se de så godt som mulig. Med et par forsiktige steg kom han seg ned i grøfta og over til enga. Jeg fulgte etter med kameraet klart. Syver som plukker blomster var et fint motiv. Det ville jeg forevige. Syver hadde mye på hjertet der han satt på huk i enga, og jeg svarte så godt jeg kunne. Da Syver hadde plukket nok til en liten bukett, fortalte han at de blomstene han plukket, de burde hete stjerneblomster. De lignet på stjerner. Jeg sa meg enig, men tenkte ikke mer på saken. Vi ruslet videre nedover grusveien og oppdaget en gammel traktor som sto ved veikanten. Den fikk ikke mye oppmerksomhet. Den sto for langt unna veien. Vi gikk videre og kom til slutt ned til hovedveien hvor vi ventet i et busskur til Ylva og Lydia hentet oss.

En gammel Massey ferguson 240 på utstilling

Refleksjoner i ettertid

På vei hjem fra jobb i dag, fem dager etter, satt jeg og grublet på helikopterturen. Hva så egentlig Syver da vi svevde over landskapet, tusen fot oppe på himmelen? Hvordan ville jeg selv oppleve det dersom det var jeg som hadde synsvansken til Syver? Hvordan ville jeg kunne skille vann fra land og skog fra eng? Mold fra grus og blomst fra gress? Syver har nemlig mistet det meste av fargesynet sitt i tillegg til skarpsynet. Grønt blir mørkt og hvitt blir lyst. Hva ville jeg se? Hvordan ville jeg se det?

Det var da, med helikopterturen i nytt perspektiv, i et forsøk på å se den gjennom Syver sine øyne, at jeg så en del av verden på ny. Det var da, i en tankereise fra Vigra til Storfjord Hotel, nedover den gruslagte veien og ut på blomsterengen, jeg så en virkelighet som viste seg for meg. Og den viste seg for meg fordi Lydia og jeg virkelig forsøker å forstå hvordan vi skal klare å håndtere det at Syver blir blind. Jeg så ingen sjø og øy, fjell og skog, men jeg så landskap. Jeg så ingen hvite blomster på en grønn eng, men jeg så en mørk himmel. En mørk himmel med tusenvis av lysende stjerner. Har du plukket stjerner før?

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag, også når det er vanskelig!

#Mot #Leve #Familie #ShetlandsBlindheim #Svaksynt #Blindeforbundet

Da himmeln raste ned

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt. 

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått. 

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt, 

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam! 

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram! 

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær. 

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær. 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra 

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa 

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind 

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn 

  • Øyvind Blindheim

16 kommentarer til «Å plukke stjerner fra himmelen»

    1. Tusen takk for tilbakemelding. Å gi kommentarer til innleggene, gir bloggen større verdi!

    2. For en familie, for en guttunge😊👍trur dokke også baner vei for andre😊en lærer på livets vei og alle som følger deg har nokke å lære😊Ønsker dokke ei fin uke😊

      1. Tusen takk for nydelig tilbakemelding! Det betyr mye for oss. Og så gir det bloggen en ny dimensjon når lesere legger inn kommentarer! Helt nydelig!

  1. Nydelig skrevet, Øyvind! Du er så flink til å sette ord på hva dere i familien går gjennom for tida. Det er både vondt og vakkert på samme tid å lese betraktningene dine. Sorgen over hva Syver går glipp av, og samtidig viktigheten av å leve i nuet og ta vare på hverdagsøyeblikkene. Syver er en modig, tapper og super gutt, og dere er en sånn flott familie, et forbilde for andre. Jeg heier på dere alle sammen. ❤️ God helg, og stor klem til hele familien fra meg ❤️ Wenche

      1. En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror….. 🌍
        Flott analogi i historien din 💙
        Og samtidig så beskrivende for Syver sine inntrykk 👍🏼

        1. Hei, Jan Erik. Tusen takk for fin tilbakemelding. Det er så fint for oss å få tilbakemeldinger. Det er en slags måte å bli sett, i en vanskelig situasjon. Ønsker deg alt vel! Mvh. Øyvind og Lydia

  2. Er der en mening bak alt som skjer? Jeg sliter med å finne den. Det jeg er sikker på, er at Syver ikke kunne fått en bedre pappa, og at livet må leves selv om man ikke forstår. Fint å følge dere på ferden Øyvind! ( Visste ikke at det bor en fin poet i deg)

    1. Tusen takk for fin tilbakemelding. Jeg tror ikke det er en mening bak alt som skjer. Og da er det kanskje lettere å håndtere det vanskelige på en god måte? Om en ikke kaver med å finne mening i det, men kaver litt mer med å finne en vei vi kan klare å gå, nå? Og livet må leves, ja, også når det er vanskelig. Da er det godt å ha mange gode mennesker rundt seg, så lenge de velger å gjøre en forskjell. Kanskje er det noe av det som gjør oss til gode mennesker forresten? At vi velger å leve på et vis som henter fram styrke i andre? Takk igjen, for fin tilbakemelding.

  3. Gåsehud…
    Gåsehud over at du og den flotte gjengen din har MOT til å DELE❤️
    Gåsehud over måten du skildrer innleggne dine på.
    Gåsehud over verktøyene du bruker for å gi oss en best mulig forståelse av den reisen dere går gjennom.

    Tårene kommer lett, for jeg er så imponert over hvordan ordene kan bli så mektige, gi så mye mening og virkelig sette ting i et annet perspektiv for oss andre❤️

    Tusen takk for at du har valgt å dele⭐

    Fantastisk å følge dere🥰

    1. Jeg er utrolig takknemlig for tilbakemeldingen din. Du er god! Det er jo nettopp slike tilbakemeldinger som gjør at en tør å dele. Slike tilbakemeldinger og tanken om at andre kan ha nytte av de refleksjoner og erfaringer vi gjør oss, nå når vi likevel må gå denne vanskelige veien. Det er rart hvor fryktelig tom en kan føle seg, men likevel brått bli full av håp. Og hvor lei seg en kan være, men likevel klare å ha det bra. Ønsker deg alt godt, Cecilie.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.