Borgund Dyreklubb

Med veiledning fra Fride Holen får Syver møte Zhania. Syver i oransje jakke, smilende, Fride sett bakfra og hesten Zhania med hodet mot Syver

Denne uka blei Syver og Ylva invitert til å komme på besøk til Dyreklubben. Noen gode jenter tenkte det kunne være en fin opplevelse for Syver å få hilse på dyrene der. Selv om både jeg og Ylva var litt forsiktige i møte med dyrene, viste Syver seg som den modige gutten han er. Det han likte spesielt godt var å kose med den ene hesten i stallen. Senere fikk vi se på at Fride rei på hesten som Syver fikk hilse på. Nå har han en drøm om å få ri på den han også. Han har ridd på hest hos Dyreklubben før, men ikke etter at han blei blind. Derfor kommer vi til å invitere oss tilbake om ikke så lenge, så får vi se om Syver tør å sette seg på hesteryggen også. Det var en kald dag i dag, og da gjorde det ekstra godt med deilig kakao som Ylva og Anita laget til oss.

Alise, Fride og Syver sammen med hesten Zhania.

Jeg har vært så heldig å få ha et samarbeid med Dyreklubben gjennom jobben min i ungdomsskolen. Gjennom ulike aktiviteter har vi fått bruke området og hjulpet til med ulike praktiske oppgaver. Jeg har mange gode minner fra stedet, spesielt mange gode minner sammen med kollegaen min Ole Christian, som jeg skreiv et innlegg om i fjor. Vi hadde med oss mye bra ungdom til Dyreklubben og området rundt.

Her er ungdommene mine på vei fra fjøra og opp til Dyreklubben. Gode minner.
Et fantastisk bilde av Andreas, en av ungdommene mine fra en dag hvor vi blei dratt på akebrett etter hest. Spesielt stilig for alle dere som spiller Red Dead Redemption,

Jeg husker også Borgund Dyreklubb ifra barndommen. Der hadde jeg noen av mine første møter med gårdsdyr og det er fantastisk å nå kunne ta med mine egne barn til samme sted. Vi har deltatt på Dyreklubbsøndag flere ganger, et flott tilbud til barnefamilier som holdes én gang i måneden. Det mest spennende barna mine har fått gjøre der er å ri på hest og å sitte på i henger etter traktor. Og så er der kiosk!

Bilder av løa fra 2016.
Bilder av Dyreklubben før oppgradering av uteområdet for noen år siden

Med en helt fantastisk beliggenhet, ved fjorden i indrefileten av Ålesund kommune, ved nydelige Borgund kirke og i nærheten av Borgundgavlen, ligger besøksgården hvor du kan få nære møter med mange forskjellige dyr. Nå, etter å ha vært driftet av Borgund sokneråd i mange år, har Ålesund kommune tatt over drifta av besøksgården. Besøksgården kan by på møter med både hester, esler, griser, geiter, kaniner, haner, høner, ender og småfugler og sikkert enda mer. I tillegg er beliggenheten helt unik. Et flott turmål og ei spennende fjøre like nedenfor. Det er mange barn og ungdommer i aktivitet i Dyreklubben. Sammen med foreldre holder de liv i et fantastisk tilbud, et tilbud også skoler har begynt å benytte seg av. Området er en fantastisk arena for læring og bør absolutt brukes av enda flere

Det var rett og slett veldig spennende å ha det store dyret like ved seg.

Dyreklubben er avhengig av frivillighet, dugnad og tilskudd for å kunne holde gården tilgjengelig for oss. Derfor er det så fint at så mange foreldre finner veien dit med barna sine. Kiosk, dyr og mange lekekamerater er en virkelig god kombinasjon. Og glemmer du lommeboka kan du selvsagt bruke Vipps. Sjekk ut nettsiden deres og lik Facebooksiden deres slik at dere får beskjed om arrangementer og tilbud. Støtt Dyreklubben!

Facebooksiden til Dyreklubben:

Hjemmesiden til Borgund Dyreklubb

Takk til Bertil Holen med familie for at dere gjør Dyreklubben tilgjengelig for oss, og spesielt nå når Syver opplever alt med nye øyne.

Solnedgang i øst!

Innlegget ble skrevet for noen uker siden. Derfor er det ikke i dag Syver har bursdag. Innlegget er likevel både godt og viktig, selv om det dukker opp noen uker etter at det ble skrevet.

Lytt til innlegget direkte i nettleseren eller via strømming

Syver har bursdag i dag. Åtte år siden han blei født på sykehuset på Åse. Tida flyr og vi er så inderlig takknemlig for at vi fikk en så god og omsorgsfull gutt. Vi er så glade for alle de gode egenskapen han har, og alle de flotte menneskene han har rundt seg.

Fotografering på Syre
Stranda på Syre like utenfor Skudeneshavn. Syver og Ylva glisende i hver sin strandstol.

I helga var familien Blindheim i Skudeneshavn på Karmøy. Der fikk vi være sammen med mange gode venner. Etter mange år på Sørlandet om sommeren har vi blitt kjent med mange fra Karmøy. Og det var spesielt kjekt at svigerfar og Kristine stelte istand en kjempefest for ungene. Høydepunktet på festen var nok da 20 unger pyntet 5 pepperkakehus, knuste de like etterpå og gomlet i seg det aller meste av de.

Syver gleder seg til å knuse pepperkakehus.

Jeg ville dele noe med dere i dag, noe som kan være fint å tenke på når dere forsøker å forstå hvordan Syver ser verden. For ettersom han har sett før, kan han se for seg hvordan ting ser ut. Han vet hvordan de ulike fargene ser ut, selv om han ikke kan se farger. Han vet hvordan Lydia og jeg ser ut, og er så heldig at han kan se for seg 2018-utgavene av oss resten av livet. Han vet hvordan klassekameratene ser ut, og de fantastiske voksne han har rundt seg på skolen. For han har sett de før.

Ylva smilende på Stranda på Syre. Lyst hår, briller og grønn jakke

For noen dager siden fortalte Syver meg at det er så rart at han ser når han drømmer. For når han drømmer er han ikke blind. Når han drømmer ser han alt slik som det skal være. Og så, når han våkner om morgenen, da er han blind igjen. Dette er helt nytt for meg. Jeg har aldri tenkt over at blinde kan se når de drømmer. Det perspektivet er det Syver som gir oss.

Ylva er klar for å knuse pepperkakehus.

Under den ene flyturen, til eller fra Karmøy, var det bekmørkt ute. Syver satte ved vinduet og jeg ved siden av han. Han kikket ut vinduet titt og ofte, men like før vi skulle lande, utbrøt han «Å, se den fine solnedgangen da pappa!» han kikket ut vinduet, mot øst, og var så fornøyd. Og akkurat da tenkte jeg, at han faktisk så en solnedgang. Det synsinntrykket han satt med der og da, det var en vakker solnedgang. Jeg visste jo at det var lyset på tuppen av vingen på flyet. Et sterkt hvitt lys i alt det sorte en kunne se ut vinduet. Der jeg så ingenting annet enn et sterkt hvitt lys, så Syver en nydelig solnedgang.

Syver og Ylva på hytta på Sørlandet

Neste gang dere kjører forbi huset vårt på Nordstranda vil jeg at dere skal legge merke til julelysene på treet uttafor huset vårt. Det er pyntet med lys i ulike farger, kjøpt inn i år fordi Syver ville ha det slik. Syver vet hvordan de ser ut, selv om han ikke ser det slik som oss andre. Jeg ønsker derfor å utfordre dere på å tenke på alt det Syver faktisk kan se, alle de synsinntrykk han fortsatt kan bruke for å forklare, alle de detaljerte skildringene han kan komme med. Syver ser fortsatt på tv, selv om han ofte gjør det fra rommet ved siden av, mens han bygger Lego. Syver ser, selv om han gjør det annerledes.

Syver har noen tenkepauser i løpet av dagen.

Når du prøver å forstå hvordan jeg ser, men alt du tenker på er alt det jeg ikke kan se, da glemmer du noe vesentlig. For å se er mye mer enn det øyet kan oppdage. Og forstår du ikke det, hvordan skal vi da noensinne se hverandre igjen?

Øyvind Blindheim

DA HIMMELN RASTE NED

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt. 

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått. 

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt, 

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam! 

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram! 

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær. 

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær. 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra 

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa 

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind 

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn

Øyvind Blindheim

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag

Medvind!

For ei uke! Familien Blindheim har fått oppleve så mye fint og spennende. Besøk hos Blindeforbundet, og tur til Karmøya utenfor Haugesund. Vi seiler i medvind, sammen med en haug av folk som heiser på oss.

Karsten viser Syver hvordan han bruker mobiltelefon uten å kunne se den. Siri på IPhonen kan være til stor hjelp.

På onsdag fløy selveste Generalsekretæren i Blindeforbundet ens ærend til Ålesund for å treffe Syver og familien. På Blindeforbundet sitt kontor i Ålesund, blei vi møtt med bløtkake, brus, pakker og julekalendere. De hyggelige menneskene som jobber der tok imot oss sammen med Generalsekretær Karsten Aak og kommunikasjonsanssjef Mia Jacobsen, begge fra Blindeforbundet.

En plakat vi er stolte av. En takk for gaven og ikke minst «Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag» på punktskrift

For barna var det selvsagt stas å få julekalender og godterier, men plakaten vi fikk var den som gjorde sterkest inntrykk på Lydia og meg. For med bilder hentet fra Blindeforbundets ulike opplevelsessenteret og et par bilder fra bloggen vår, var den også et synlig bevis på en av familiens stolteste bragder. For sammen med alle de som heier på oss og alle de som spiller på laget vårt, samlet vi sammen inn en betydelig sum penger til Blindeforbundet i sommer. Det er vi stolte av, og ikke minst utrolig takknemlige for å ha fått til. Og så var det ekstra spesielt å få lese «Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag» på punktskrift.

På besøk i 7a på Volsdalen barneskole. Syver og jeg i hver vår godstol foran klassen. Første møte med en fantastisk gjeng!

I fredagens utgave av Sunnmørsposten kunne dere lese om festen vår hos Blindeforbundet. Med bilder av familien og intervju med både Syver, meg og Generalsekretæren, skreiv Sunnmørsposten en viktig artikkel. En artikkel med et perspektiv fra mennesker som lever liv hvor de mestrer utfordringer. Og en artikkel med eksempler på mennesker som, med enkle grep, ønsker å bidra til at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan få mestre hverdagen. For når jeg ser tilbake på dagen, og leser historien i Sunnmørsposten, er det spesielt én ting jeg velger å ha fokus på. Og det er den delen hvor jeg forteller om 7A ved Volsdalen skole, som målrettet og med stort engasjement valgte å undersøke hvor godt tilrettelagt bysentrum er for blinde og svaksynte. For dere som kjenner til den gjengen, dere vet at engasjementet ikke har gitt seg. Selv nå når Lego League er over, så ønsker de fortsatt å utgjøre en forskjell. Familien Blindheim er så utrolig stolte over å ha 7A med på laget vårt. Og om de kontakter dere for å få hjelp til å gjennomføre tiltak i lokalsamfunnet, så vet jeg at dere vil stille opp dere også.

Her blir Syver intervjuet til Blindeforbundet sitt eget radioprogram. Ylva ser på spill tilrettelagt for blinde og svaksynte

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag!

Råtøff brannbil!

Sorteringen, og repetisjon av hvor de ulike delene ligger, er avgjørende for hvor selvstendig Syver er i bygginga. På bildet er deler delt i ni kategorier.

God synstolking gir mulighet for masse mestring. Gjennom god synstolking kan Syver tilegne seg informasjon og kunnskap som han før kunne fått gjennom synet sitt. Og når Syver skal bygge Lego etter bruksanvisning, trenger han selvsagt hjelp. Det er jeg som må omgjøre bilder og anvisninger til ord han kan forstå. Og innimellom forstår jeg ikke at jeg i det hele tatt gjør meg forstått. Likevel kommer vi oss videre i bygginga. Innimellom må jeg låne fingrene hans for å dra linjer og vise til ulike deler når jeg forklarer, men når jeg først har gjort det husker Syver stort sett delene videre i bygginga.

Nå er motor og alle tannhjulene på plass.

I går skreiv jeg at vi må finne den riktige balansen mellom hjelp og «klare selv». For mestringen sin skyld skal selvfølgelig Syver oppleve at han har bygget Legoen selv, men med synstolking fra meg. Likevel må jeg hjelpe til de gangene hverken tredje eller fjerde forsøk gir resultater. For det ville jeg jo gjort om han var seende også.

Delene på bildet kaller vi spiker. Hvilke tror dere vi ikke kan skille fra hverandre uten øyne?

Vi forstår hverandre godt nå, når vi forklarer hvordan de ulike delene er formet. De aller fleste delene har former eller overflater som skiller de fra andre deler. Heldigvis er det bare noen få deler, som lys og «småspiker», som ikke er ulike i annet enn farge. De må vi sortere fra hverandre slik at Syver kan velge rett.

Når jeg sier rød eller blå spiker, vet Syver at den ene har kors i kortenden, mens den andre er rund i begge ender. Og siden Syver ser med fingrene, finner han riktig hver gang.

Når vi sorterer, gjør vi det sammen. Og repetisjonen vi får da, gjør at Syver husker hvor de ulike delene ligger. Vi sorterer i matbokser og lokk, i tillegg har vi et eget byggelokk hvor vi legger delene vi trenger til neste byggetrinn. Deretter begynner arbeidet med å avkode/omkode det visuelle (det jeg ser) til det taktile (det Syver kjenner med fingrene). Når vi får til det, da opplever både Syver og jeg mestring. Da er det veldig gøy å bygge LEGO!

#norge #lego #legofan #legoninjago #legotechnic #synstolking #synstolkning #sammen #sterkeresammen #giske #Ålesund #valderøya #vestlandet #hverdag #hverdagslykke #blind #blindeforbundet #Mot #forbilde #livsmestring #leve #familie

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag 🙌

Meg, Ylva og Syver i toppen av tårnet til Tobias i Kardemomme by.

Hverdag

Ylva og Lydia er småsjuke og vi guttene håper på å slippe unna. Derfor reiste vi på svømmehallen etter skolen sammen med farmor. Middagen tar vi hos henne og Syver hjelper til på kjøkkenet mens jeg ligger på sofaen. Med fyr i peisen og kaffekoppen i handa blei jeg utfordra av Lydia på å skrive et helt ordinært innlegg om hverdagen.

Farmor Hildegunn og Syver på kjøkkenet i barndomshjemmet mitt Olsvika. På benken ligger ingredienser til Spagetti og kjøttdeig

Hverdagen for familien Blindheim er litt annerledes enn mange andre. Blant annet fordi jeg har mulighet til å arbeide redusert, men få dekket lønnstap av Nav. Det gir oss mer tid sammen som familie og det gjør at vi kan skru ned tempoet litt.

Nå håper vi sterkt at alle er friske når vi skal besøke Blindeforbundet på onsdag. Da skal vi få hilse på generalsekretæren og noen andre i Blindeforbundet Møre og Romsdal. Det gleder vi oss til.

Ha ei strålende uke!