Barndomsminner skapes her og nå

Hva skal egentlig til for at opplevelser fra tidlig barndom gir minner for livet? Hva har ulike gode ferieminner til felles? Jeg deler litt fra egen barndom, og en opplevelse Syver hadde nylig.

Tobias sitt tårn i Kardemommeby

Når jeg ser tilbake på egen barndom er mange av de beste minnene fra ferier sammen med familien. Familien på min mors side er fra Sunnmøre. Da vi besøkte mormor og morfar, sa vi at vi besøkte bestemor og bestefar på Ellingsøya. De bodde på en gård på Vik og der fikk jeg være med på mye spennende.

Bestefar jobbet på Sperre mekaniske som lå like nedenfor gården hans. Om det var lunsj eller middag han skulle ha da han kom ruslende opp marka mellom Sperre og gården, vet jeg ikke, men jeg husker godt at vi sprang ham imøte, hver eneste gang. I tillegg til å jobbe på Sperre, dreiv han gården. Der hadde han blant annet okser og jeg husker jeg fikk hjelpe til med både fôring og å spa møkk. En gang tråkka jeg feil og satte den ene foten i ett av hullene vi spadde møkken ned i. Bestefar løfta meg opp igjen og den ene støvelen min sto igjen i møkka. Det var en bra historie å fortelle venner.

Gården til bestemor og bestefar på Ellingsøya

Jeg husker også at jeg fikk være med å kjøre traktor. Jeg husker at jeg satt med ryggen mot sidevinduet og oppå noe perforert skinn av et slag. Jeg innbiller meg at det var lysebrunt. Det var trangt og jeg måtte bøye ned hodet. Når vi kjørte i ulent terreng, noe som forsåvidt er vanlig med traktor, dunket jeg ofte hodet i taket, men det gjorde ingenting. Alternativet var jo å se på at bestefar jobbet. Det var jo ikke like spennende.

Da jeg fikk være med på å ta slåtten, var det utrolig spennende å se på da fôrhaustaren spydde ut gresset i vogna vi trakk etter traktoren. Enda mer spennende var det når gresset skulle inn i siloen. Det var mange familiemedlemmer i arbeid da høyet blei kasta ned i siloen. Hvem som deltok husker jeg ikke. Jeg var omtrent like gammel som barna mine er nå, for bestefar døde da jeg var rundt åtte år.

Løa til besteforeldrene mine på Ellingsøya

Når jeg ser tilbake på disse minnene, og flere som jeg gjerne deler i senere i innlegg, lurer jeg på hva de beste har til felles. Om jeg tenker tilbake på noen av mine aller første opplevelser, er kanskje annerledeshet et nøkkelord. Noe annerledes fra hverdagen. Opplevelser hvor jeg deltok på noe som skilte seg fra hverdagen min og hvor jeg opplevde at jeg hjalp til med noe kanskje. Og kanskje uavhengig av hvor ofte jeg opplevde det. Jeg tror ikke det var mange gangene jeg hjalp til med å hive høy i siloen for eksempel. Likevel husker jeg det så godt.

Jeg tror det kan være greit å reflektere litt over hva ungene mine vil sitte igjen med som gode minner. Jeg mener ikke at alle helger og ferier må fylles med annerledeshet, og at vi hele tiden må finne på noe nytt. Men jeg tror refleksjonen er med på å tydeliggjøre for meg at de gode minnene om sommerferie kan skapes med helt enkle midler, her og nå. De kan skapes over alt, også på sommerferie hjemme. Gode minner fra ferie kan skapes uten å reise langt, og helt sikkert uten å krysse sin egen tomtegrense også.

For noen uker siden, like før skolen slutta hendte det noe jeg er sikker på Syver vil huske som et av sine beste minner. Noe annerledes, sammen med kamerater. Da fikk han og noen kamerater nemlig lov til noe de ikke hadde fått lov til før. De var store nok, store nok til å gå på butikken alene. Jeg skreiv noen vers som kan ligne på et dikt, eller en sang, om tre kamerater på tur.

Kasper, Theo og Syver etter sin første handletur aleine

Handleturen

Med stille håp, og lågmælt bønn
om ferdigbrøyta veg,
står vaksne att i vindauget,
let borna prøve seg.

Med lure glis som seier alt
No vil dei klare sjølv
Med skoa knytt og gleda stor,
Dei gir eit jubelbrøl

Med kursen sett og gleda stor, var meisterplanen klar,
for fyrste gong så skulle dei,
aleine bort på Spar.

I lomma klirra pengane,
dei gjekk i samla flokk,
ved kassa sa den eine høgt,
trur de vi har nok?

Med lomma full av snop og slikt,
tre kompisar på tur
du ser dei gjennom glaset ditt
I gata der du bur

Øyvind Blindheim 2019

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.