Gaming og halvgamle mannfolk!

I dag har jeg tatt livet av en haug av romvesener. Jeg har løpt rundt i et stor univers og gjort oppdrag for menneskeheten. Det gjør jeg innimellom og ser på det som en fin avveksling fra jobb og rollen som ektemann og familiefar. Kona mener mangt og mye om denne playstationen, men jeg bryr meg virkelig ikke. Jeg har mang en gang forsøkt å forklare hvorfor jeg liker å ta en pause fra det virkelige liv for å leve som actionhelt i spillverdenen. Hun gidder ikke høre. Jeg har også fortalt henne at den gjennomsnittlige spillkjøper og gamer, ikke er spesielt mye yngre enn meg. Hun gidder ikke høre på det heller. Jeg har til og med fortalt henne at jeg er ganske god. Som om hun bryr seg!

Jeg gir opp å forsøke få henne til å forstå, det funker ikke. Jeg skifter strategi. Jeg ønsker å dele en liten hemmelighet med dere. Lydia er nemlig litt av en gamer selv. For da jeg var nede og spilte Ps4, satt hun og tok imot bestillinger bak kassa i en restaurant. Ja, en restaurant i et spill på ipaden som hun sier hun lastet ned til Ylva. Hun lurer ikke meg. Hun er en liten spillnerd hun også! innerst inne! Der hun sitte og tar imot bestillinger på kaker, kaffe og sløsj!