Ei stjerne som deg…

Du vet når sangen bare treffer, og passer alt du har erfart? Og sangen dukker opp på et tidspunkt hvor den spiller på hele ditt følelsesregister?

Vi har valgt å dele litt av det vanskelige vi har vært gjennom de siste månedene. Både arbeidskolleger og venner og bekjente har fått den informasjonen vi mener de bør ha. Hvor mye vi velger å dele i sosiale medier er vi ikke sikre på ennå, men om det kan hjelpe eller motivere andre, kan det hende vi deler mer. Likevel mener jeg at de innleggene jeg har skrevet, kan ha verdi selv om leseren ikke har full kontroll på hvordan vi har det i familien. Jeg mener at innleggene kan fungere uten at dere vet alt.

Håpet sitt i skuggen»

Jeg kan ikke helt forstå hvordan teksten «Håpet sitt i skuggen»  blei til, nå like før nyttårsaften. Jeg skreiv den med utgangspunkt i egne følelser og opplevelser i månedene før jul. Likevel mener jeg teksten kan treffe og gjelde andre også, andre som har hatt sine kamper og vanskelige opplevelser.

Trygve Skaug

Like før jul blei jeg tipsa om Trygve Skaug. Jeg leste litt om han for å se hva slags erfaringer og opplevelser han hadde som kunne gi energi og motivasjon for hans tekstproduksjon. Kanskje var det Skaug sine tekster som gjorde at jeg selv turte å skrive? Han inspirerte og motiverte i alle fall. Da jeg begynte å lytte til tekstene hans var det spesielt én som traff meg knallhardt. Både i magen og i hjertet. Den er hva vi opplever nå. Den er hva vi føler og den er hva vi håper. For den gav også håp! Lyset vinn alltid!

Spotify: Ei stjerne som deg – Trygve Skaug

«Håpet sitt i skuggen»  Skrevet med ønske å fortelle en historie andre kan kjenne seg igjen i.

Vis MOT, Mot til å bry deg, Mot til å leve og Mot til å ta egne valg. Velg å være et lyspunkt i andres liv! 

Helsepersonell, takk!

Det arbeides med et innlegg om alle de fantastiske menneskene vi har møtt de siste månedene, helsepersonell som utgjør en uvurderlig forskjell. Innlegget er ikke klart ennå, men i dag leste jeg en sak i Sunnmørsposten som engasjerer. 

Vi ønsker å bli tatt godt vare på av et omsorgsfullt og kompetent helsepersonell. Helsepersonell som har tid til å gi oss det vi trenger for å bli friske. Tid til å få oss til å føle oss ivaretatt. Tid til å lære av hverandre. Tid til å bearbeide vanskelige situasjoner og vokse på de som kolleger. Tid til å bygge gode relasjoner seg imellom. Tid til så mye mer. 

Hjertet og ønsket om å hjelpe kan være så stort det bare vil, men om tida ikke strekker til? Ja, da er det for få personer på jobb. Da kan en ikke kutte videre, og videre, og videre.

Jeg beundrer alt helsepersonell og den innsatsen de legger ned for å holde Norge på beina.

Lenke til artikkelen i Sunnmørsposten her

Flybensin – I bunn og grunn positiv energi mellom mennesker

For et par uker siden vurderte jeg å ta bort bloggen min. Det finnes nok blogger som ligger brakk der ute, og jeg klarte ikke se for meg at jeg skulle kunne skrive noe mer. Det siste jeg gjorde på bloggen var å legge ut to innlegg jeg skreiv da kroppen var full av følelser og hodet gikk i spinn. Det jeg skreiv da, er noe jeg er stolt over. Ikke fordi jeg mener det er spesielt bra skrevet, men fordi det setter i gang en hel del tanker. Både vanskelige og gode.

Det har vært tøft å være pappa de siste månedene. Gutten min har fått synet sitt kraftig redusert og vi vet ikke hvordan det vil gå videre. Likevel brenner håpet sterkt. Og diktet jeg skreiv til sønnen min, forsøkte å fortelle nettopp det. I diktet «Lyset vinn alltid», gir lyset håp. Et håp om å finne en vei gjennom det vanskelige, uavhengig av hvor vanskelig den kan være.

Les diktet her. Lyset vinn alltid! 

Arbeid med MOT

I går var jeg på Godøy skule, sammen med kollegaen min Kay Amund. Hver torsdag arbeider vi med holdningsskapende arbeid på kommunens to ungdomsskoler. En fantastisk jobb, som MOT-coach i en organisasjon som dyrker mennesker (Les mer om MOT her). I åttende klasse, med ordføreren tilstede, snakket vi om «den usynlige ryggsekken». Med god hjelp av en sterk og modig ungdom fortalte jeg at alle går rundt med en usynlig ryggsekk. En ryggsekk som kan inneholde mye vondt og vanskelig. Ryggsekken kan vi ikke ta av oss. Den må vi bære selv. Likevel kan sekken bli lettere å bære dersom vi har gode mennesker rundt oss. De kan nemlig gi oss flybensin, energi som driver en tenkt propell, og som derfor hjelper oss med å løfte ryggsekken vår. Flybensin er i bunn og grunn all positiv energi du gir et annet menneske, og du gir det ved å bry deg.

En nydelig overraskelse

Da jeg kom på jobb i dag, lå det en konvolutt på pulten min. På konvoluttens bakside sto det at konvolutten var fra Galtworts skole av magi og fantasi. Jeg visste med en gang hva konvolutten inneholdt og hvem avsender var. Ei jente i åttendeklasse. I storefri fant jeg eleven og ga henne en varm og god klem. Samtidig sa jeg at det hun hadde gjort var det fineste noen elev noen gang har gjort for meg. Jeg gledet meg stort til å levere konvolutten til sønnen min. Denne jenta gav meg en solid dose flybensin, mer enn nok til at jeg kunne dele på den med hele familien min da jeg kom hjem.

Da jeg reiste hjem fra jobb i dag hadde jeg en nydelig følelse. Ikke bare skulle jeg til svigermor for å spise hjemmelagde kjøttkaker, jeg skulle glede Syver med noe som en ungdom hadde laget for å gjøre han glad. Og glad, det blei han. Han lyste opp og han hadde fått noe han virkelig trengte. Han hadde nemlig fått seg en ekte tryllestav!

Vis MOT, Mot til å Bry deg, Mot til å Leve, Mot til å ta egne valg!

nor

nor

Vis MOT, Mot til å bry deg om menneskene rundt deg. Gjør det på en måte som utgjør en forskjell!

#MOT #Forbilde #ShetlandsBlindheim #Flybensin #Positiv #Omsorg

Håpet sit i skuggen

Håpet sit i skuggen

Ei sjuk familie stoppar opp, framfor ein liten by.

Dei er på leit og trenger sårt, å finne mat og ly.

Ei mor, ein far med jenta si, med alt dei eig på rygg.

Dei gjeng med ljoset i ei lykt, og trua gjer dei trygg

Når byen som dei vandrar mot, skin opp og viser seg,

då samlar dei si rest av kraft, og jenta viser veg.

Tvil og sorg har vore sterk, men dei har fått eit råd.

Det ga dei kraft og dreiv dei fram, lik som ein heltedåd.

På torget, lett tilgjengeleg, står ein flokk med folk bak disk.

Dei tilbyr posar fylt med håp, og lovar du blir frisk.

Dei sel alt det som folket treng, for rike blir dei då.

Seier kva som helst for dine pengar, sjølv at blinde folk skal sjå.

I eit hjørne, borti mørkret, sit ein tiggar på eit pledd

med blikket festa på eit skilt, ein kan sjå at han er redd.

På skiltet står det klart i tekst at tiggarar skal vekk,

Likevel så sit han der, held godt tak rundt ein sekk.

Den litle jenta ser på han og auga får kontakt.

Ho gir eit smil som seier alt, som ord ei kan få sagt.

Då smiler mannen vennleg, og gir i frå sin sekk,

og det han gir kan alle få, ved å sjå, ikkje vende seg vekk

Medan menneska må kjempe, for å kjøpe det dei treng,

ligg jenta med familien sin, i ly, trygg i ei seng.

Jenta ligg og undrar seg, eig dei inga skam?

Blind for andre enn seg sjølv, så såg dei ikkje ham?

Eit barneauge har eit blikk, fritt for mistru og tvil,

Og jenta såg at tiggaren, han trengde håp og smil.

Det la til rette for eit val, håp i synergi

ho fann ut at håp avlar håp, for du får det ved å gi!

Øyvind Blindheim

Innlegget nedenfor var vel egentlig starten på å kunne tørre å legge ut dikt og refleksjoner. Les det gjerne:

Når familien kjenner seg litt nedfor, er det godt å møte på positive mennesker!

Lyset vinn alltid

Lyset vinn alltid 

Når høgtid kjem og alle stjerner skin, bak ein grå og plutseleg vegg av skyer.

Og du helst skulle visst om livet vinn,  når lyset du veit er der,

blir svekka på vegen gjennom sludd og tunge byger.

Når alt, som før, låg klart og langt der framme, falmar hen og viskast sakte bort.

Da merkar vi at vi vil vere heime, men livet det skal levast,

vi må gå saman, berre ikkje altfor fort.

Vi veit det er der, lyset alle vil sjå, vi må berre leite litt annleis frå no.

Og vi veit at liv kan vere tøft å leve, når vegen brått blir lengre,

om så den blir borte, skal vi klare å gå

Rytmane i song og dikt, kan slite, knote og falle, rim blir borte, meininga forsvinn

Brått blir livet slik for oss alle, men tøffe liv er levd før oss,

og dette veit vi, at lyset alltid vinn.

Vi leier kvarandre i hjartet, hånd og blikk, motet er der, håpet er der óg.

Stjerna brenn, var beskjeden som vi fekk, tida har vi, vi veit vi finn ho,

stjerna vi ein gong såg.

(Øyvind Blindheim 2018)