Vi kan klare alt!

Viktige erfaringer

Etter flere år som ansatt i omsorgsbolig og skole har jeg erfart hvor givende og verdifullt det er å arbeide med mennesker. I studietiden min arbeidet jeg i omsorgsbolig sammen med mennesker jeg ble virkelig glad i. Det var så kjekt og givende at jeg arbeidet nesten hver eneste helg, i mange år. Og da jeg begynte som lærer fortsatte jeg å arbeide i helgene. Jeg opplevde stor mestring i arbeidet og jeg møtte mange spennende utfordringer. Det var spesielt interessant å lære hvordan kommunikasjonen mellom mennesker kunne avgjøre hvordan arbeidsdagen blei. At måten vi kommuniserte med beboerne på, ubevisst eller bevisst, var avgjørende for god relasjonsbygging. Noe så selvsagt, men likevel så utfordrende for oss som arbeidet der. Og om det var utfordrende for oss, tenk da på beboerne som i løpet av en uke måtte kommunisere med mer enn en håndfull ansatte. Det som for oss ansatte var arbeid, var for beboerne hverdagen. Det som for oss var jobb, var beboerne sine foreldre sitt håp om et godt liv med omsorg og glede.

Gode minner

I mine første år som lærer var jeg så heldig at jeg fikk oppleve, tett på, en familie som taklet det livet ga dem på en beundringsverdig måte. To solide og varme foreldre med tre barn. To flotte jenter og en nydelig gutt på åtte år. Samme året som jeg mista pappaen min fikk jeg muligheten til å ha besøk av gutten ei helg i måneden i nesten tre år. Først på opplevelseshelg sammen med meg og familien min i Olsvika, og så, da jeg gifta meg med Lydia, ute på Valderøya. Det var mange opplevelser med de som gjorde sterkt inntrykk. Vi hadde det så gøy og godt sammen. Jeg husker spesielt godt da jeg var med familien på Fjellsetra for å stå på slalom. Gutten i Sit-ski» og jeg med ski på beina og hendene på styret. Skrekk og fryd i skjønn forening i full fart. Havna på trynet gjorde vi også, med latteren rungende over heile løypa. Gode minner fra ei tid full av både sorg og glede. Å bli kjent med Eskild og familien var en berikelse, både for meg og familien min, og noe jeg er evig takknemlig for.

Opplevelser motiverer

Gjennom arbeidet mitt i omsorgsbolig og opplevelsene mine med Eskild og familien, kjente jeg hvor deilig det gjorde å skape gode opplevelser i møte med enkeltmennesker. Og det er nok derfor jeg gjennom lærerjobben har følt så sterkt, og arbeidet så hardt, for flere av de elevene jeg har hatt ansvaret for fram til nå. Og etter å ha sendt fra meg tre klasser på ungdomsskolen sitter jeg igjen med opplevelser av mestring som jeg vil ta med meg resten av livet. Opplevelser som gjør at jeg ikke angrer på at jeg ga opp drømmen om jusstudier til fordel for lærerskolen i Volda. Opplevelser som gjør at jeg tror jeg skal klare å finne veien tilbake til lærerjobben etter et år som delvis sykemeldt.

Selv om erfaringene jeg har gjort meg i arbeidet med enkeltmennesker gjør meg bedre rustet til å takle min framtidige arbeidshverdag, er det likevel noe som er viktigere. Langt viktigere enn alle de elevene jeg i framtiden kommer til å brenne for. Og det er sønnen min Syver. Han trenger meg nemlig mer enn noen gang. Det er lenge siden forrige innlegg på bloggen, og det har sammenheng med livssituasjonen vi er i nå. Syver, sønnen vår, er nemlig blitt blind. Ikke blind som i at alt er svart. Ikke blind som gjør at han ikke ser noe som helst. Det finnes nemlig forskjellige kategorier blind. Likevel så blind at livet vårt vil bli annerledes. Annerledes for alltid. Og det deler vi gjerne med dere som leser. Det deler vi gjerne med alle. For det gjør hverdagen vårt lettere å håndtere.

Gode forbilder

Kanskje vi vil dele mer med dere senere. Kanskje. Men før vi deler mer, vil jeg at dere skal huske på dette blogginnlegget. Huske på det jeg skreiv i avsnittene over. For da vil dere forstå. Da vil dere se at Syver er verdens heldigste gutt. For selv om han som syvåring får tidenes tyngste bagasje i den usynlige ryggsekken sin, så har han alle forutsetninger for å kunne bære den. Han har nemlig foreldre som gjennom jobb og venner, har så mange gode og positive opplevelser med mennesker som tilsynelatende har vanskeligere liv å leve enn mange andre. Han har foreldre som gjennom arbeidet med mennesker har møtt så mange modige forbilder. Forbilder i både barn og foreldre som viser at selv hvor tøft og vanskelig livet kan se ut, så finnes det en vei. For andre har gått den før oss. Og den veien går vi på nå!


Da himmeln raste ned 

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt. 

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått. 

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt, 

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam! 

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram! 

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær. 

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær. 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra 

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa 

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind 

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn 

(Øyvind Blindheim, 2019)

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag, også når det er vanskelig.

I lys av det jeg har delt i dette innlegget vil kanskje diktet jeg delte på lillejulaften få nye mening:

Lyset vinn alltid!

Har du lest om da Syver fikk verdens flotteste gave av en av elevene mine? I lys av dette innlegget forstår du hvorfor gaven var så fantastisk!

FLYBENSIN – I BUNN OG GRUNN POSITIV ENERGI MELLOM MENNESKER


#Mot #Mot_Norge #Mot_Giske #Mot_Ålesund #Skole #Helse #Syk #Dikt #Sang #Forbilde #MotBrydeg #Lysetvinn #Lys #omsorg #

Se meg, kanskje du får fram et smil

Norske sykehus skal være verdens beste! Ingen flere kutt!

For noen uker siden skreiv jeg et innlegg om viktigheten av å bygge gode relasjoner i skolen. Relasjoner mellom lærer og elever og relasjoner mellom elevene. Gode relasjoner skaper forutsigbarhet og trygghet. Det skaper et klima hvor også andre ting enn fag er i fokus. Hvor enkeltindivider blir sett og føler seg sett, uavhengig av faglig og sosial fungering.

Les innlegget her:

Slik skal barnet ditt ha det på skolen!

Foreldre med MOT på Haukeland sykehus

De samme gode relasjonene mener jeg er viktig å arbeide fram i helsesektoren også. Selvsagt. Selvsagt både kollegaer imellom og mellom ansatte og pasientene. I innlegget mitt om skole skreiv jeg at jeg ønsker meg flere kollegaer. Flere kollegaer med ulik kompetanse som kan være med på å bygge trygge og gode læringsmiljø i en skole hvor de voksne har tid nok til elevene. Etter å ha lest, gang på gang, at det må kuttes i helsesektoren lurer jeg på hvordan de hardtarbeidende ansatte der skal klare å bruke nok tid på pasientene. Nok tid til å skape trygge og gode relasjoner som gjør at hver enkelt pasient føler seg sett og tatt på alvor.

De siste fire månedene har Lydia og jeg vært på mange sykehusbesøk med sønnen vår Syver. Han har store utfordringer med synet sitt og det har vært en vond og vanskelig reise. En reise uten gode nyheter. Uten oppløftende funn. Uten hvileskjær.

Men selv hvor utfordrende ferden har vært, blir det feil å si den har vært uten lyspunkter. For de har det vært mange av. Og hvert eneste lyspunkt har vært de menneskene vi har møtt, de menneskene som har som arbeid å hjelpe oss. De har betydd utrolig mye for oss. De har sett oss.

Syver, og vi, har blitt møtt av så stor omsorg, interesse og humør i det norske helsevesenet at vi ved hvert eneste sykehusbesøk har reist hjem med mer enn vanskelige tanker og bekymringer. Vi har reist hjem med en sterk og ektefølt opplevelse av å være i de beste hender. Vi har kjent oss ivaretatt og sett, ikke bare på sykehuset, men vi har tatt med oss de positive følelsene hjem også. Slik at vi, før hvert eneste besøk, har hatt positive forventninger om å møte helsepersonell som brenner for å hjelpe oss. Det har gjort oss godt i en hverdag preget av vanskelige tanker om framtida. Tusen takk for at dere velger å arbeide med mennesker. Tusen takk til alle som velger å arbeide i norsk helsevesen!

Jeg har et sterkt ønske om at alle andre som møter opp på norske sykehus skal oppleve det vi har gjort. At hver eneste en skal møte helsepersonell som har tid til å gjøre jobben sin på en måte som tilfredsstiller både helsepersonellet selv og pasienten. At helsepersonell har gode nok rammer til å bruke seg selv og sin kunnskap optimalt, i samarbeid med andre, og på den måten gjøre norsk helsevesen til verdens beste helsevesen. Og når vi bor i Norge, skal det være mulig. Det skal være mulig å gi norsk helsepersonell rammene som skal til for å være verdens beste utgave av seg selv!

Ingen flere kutt i norske sykehus!

Lik og del hvis du er enig

#Mot #Brydeg #Helse #Syk #Forbilde

Vil du gi opp?

Dagens innlegg er ikke av det lange slaget. Det har vært få av de i det siste  Jeg har flere tanker om hva jeg kan skrive om, men har ikke funnet motivasjon for å skrive. Derfor gjør jeg en vri i dette innlegget  Jeg ønsker bidrag fra dere.

Jeg har startet på et dikt som jeg ønsker skal ende positivt, godt eller i alle fall med et snev av håp. Jeg får det ikke til selv, men tar gjerne imot bidrag fra dere som leser bloggen min. Send de inn som kommentar. På forhånd takk

Du vet livet faller sammen, og du klarer ikke gå…
Du vet tankene blir mørke, og alle dager grå…
Hva gjør du da, vil du gi opp?

Du vet ingenting gir mening, og det nytter ikke be…
Du vet stormen ikke gir seg, og du finner ikke le…
Hva gjør du da, vil du gi opp?

Forslag til løsning?

Takk til alle som sender inn forslag. De ligger i kommentarene til innlegget.

Slik skal barnet ditt ha det på skolen! Bygg relasjoner

Bildet er tatt av en tidligere elev av meg. Vi var en gjeng på fisketur på berga nedenfor Borgund kirke i Ålesund. Good times!

Strategivalg

Når en arbeider som lærer må en være glad i folk. En må ønske å få fram det beste i elevene og velge gode strategier for å få dette til. Og når jeg sier at en må ønske å få fram det beste i elevene, snakker jeg ikke bare om fag. Da snakker jeg også om å velge strategier som gjør at alle elevene også videreutvikler sosiale ferdigheter. Og spør du meg, så mener jeg at de sosiale ferdighetene er langt viktigere enn de faglige. Det er de sosiale ferdighetene som bygger solide og utviklende klassemiljø.

Elever og voksne trenger trygge og forutsigbare arenaer på skolen. Arenaer hvor vi kan gi av oss selv, og vite at vi blir tatt på alvor. Arenaer hvor vi kan våge selv om vi risikerer å feile, fordi vi vet at alle andre gjør det samme. Arenaer hvor vi vet at klassekameratene hjelper, dersom noen trenger det. At ingen er ensom, når alle andre er sammen. At vi smiler til hverandre og ikke bare til utvalgte. At vi får snakke, om vi har noe på hjertet. At vi får trøst om noe er tungt å bære på. At vi blir sett, hver eneste dag, mange ganger. Ikke bare sett med blikk, men sett med hjertet.

Trygge og utviklende arenaer på skolen

Dersom vi ønsker å skape trygge og utviklende arenaer på skolen, må vi forstå at det er en stor oppgave, vi må forstå at relasjoner er viktige. Det er en svært krevende øvelse, hvor noen strategier kan gjenbrukes, mens andre må midlertidig tilsidesettes. Kanskje noen strategier er ubrukelige også. Vi må bevisst og med plan, gjøre valg som får konsekvenser for enkeltelever hver eneste dag. Og vi må forstå hva slags konsekvenser valgene våre kan føre til. Det sitter 25 til 30 elever i klasserommet mitt. Alle med forskjellige faglige og sosiale ferdigheter. Alle de skal kjenne at de går i en bra klasse. Alle de skal kjenne at de er gode nok. Alle de skal få oppleve mestring. Alle de skal få bli kjent med sine klassekamerater. De skal få gå i verdens beste klasse! På verdens beste skole!

Trygge, tydelige og reflekterte voksne

Vi trenger trygge, tydelige og reflekterte voksne, som med overskudd tar fatt på en svært spennende og utrolig utfordrende oppgave. Vi trenger gode forbilder som viser gode holdninger med hjertet for hver enkelt i tillegg til felleskapet. Og med voksne, mener jeg selvsagt foreldrene, lærere, miljøterapeuter, miljøarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, assistenter, vernepleiere, helsepersonell, rådgivere, sosiallærere, rektorer, viserektorer, avdelingsledere og så videre. Alle voksne som er sammen med elevene!  Og de viktigste valgene vi tar, hver eneste dag, er å velge aktivt å utvikle relasjonene våre til ungdommene. Vi skal vise alle våre ungdommer at de verdsettes for den de er, uavhengig av faglige og sosiale ferdigheter. At vi er interessert i livene deres, også det utenfor skolen. At vi bryr oss om de. På ekte. For skal vi skape en trygg og utviklende hverdag for alle elevene på skolen, gjør vi det sammen. Da bygger vi relasjoner.

Jeg har ingen fasit

Jeg vet at mye av det jeg har skrevet til nå kan virke som selvfølgeligheter for deg som leser dette. Kanskje leser du og opplever at du egentlig ikke hadde utbytte av noe av det. Kanskje ser du på det som tankespinn og kladd. Kanskje skurrer noe av det. Hvor er konklusjonen? Hvilke forventninger hadde du da du leste overskriften? Trodde du virkelig jeg hadde svaret? Jeg har ingen fasit, men kanskje vi kan snakke om det en gang? Jeg har sikkert mye å lære av deg! Akkurat nå kan jeg si deg det jeg skreiv ovenfor, og samtidig litt mer tankespinn nedenfor her. Kanskje det er nok. Men fokuser på å bygge relasjoner i skolen.

Har du tenkt på at?

«Hun du sier lager så mye styr i klassen din, hun som ikke gjør noe som helst. Hun er den eneste som har spurt meg hvordan jeg egentlig har det. Sånn siden jeg ser litt lei meg ut.»

«Han gutten som kommer for seint til timen altfor ofte. Han har det skikkelig kjipt.»

«Han som springer rundt og herjer i klasserommet. Han er dritforelska!»

«Hun som ikke vil ha muntlig presentasjon i faget ditt. Noen av de andre jentene, de som sitter fremst og skal se at hun blottlegger seg fullstendig. De er virkelig ikke grei mot henne.»

«Jeg vil ha flere voksne i skolen. Flere voksne! De trenger ikke mastergrad, bare de har tid! Tid til å bygge trygge og utviklende arenaer hvor hver enkelt elev føler seg ivaretatt!»

«Det spiller ingen rolle hvor stort og varmt hjertet ditt er. Eller hvor hardt lærerhjertet ditt banker for den ene eleven. Dersom tida ikke strekker til»

Vis MOT, Mot til å bry deg, Mot til å leve og Mot til å ta egne valg! Velg å være god og snill mot andre!

Ei stjerne som deg…

Du vet når sangen bare treffer, og passer alt du har erfart? Og sangen dukker opp på et tidspunkt hvor den spiller på hele ditt følelsesregister?

Vi har valgt å dele litt av det vanskelige vi har vært gjennom de siste månedene. Både arbeidskolleger og venner og bekjente har fått den informasjonen vi mener de bør ha. Hvor mye vi velger å dele i sosiale medier er vi ikke sikre på ennå, men om det kan hjelpe eller motivere andre, kan det hende vi deler mer. Likevel mener jeg at de innleggene jeg har skrevet, kan ha verdi selv om leseren ikke har full kontroll på hvordan vi har det i familien. Jeg mener at innleggene kan fungere uten at dere vet alt.

Håpet sitt i skuggen»

Jeg kan ikke helt forstå hvordan teksten «Håpet sitt i skuggen»  blei til, nå like før nyttårsaften. Jeg skreiv den med utgangspunkt i egne følelser og opplevelser i månedene før jul. Likevel mener jeg teksten kan treffe og gjelde andre også, andre som har hatt sine kamper og vanskelige opplevelser.

Trygve Skaug

Like før jul blei jeg tipsa om Trygve Skaug. Jeg leste litt om han for å se hva slags erfaringer og opplevelser han hadde som kunne gi energi og motivasjon for hans tekstproduksjon. Kanskje var det Skaug sine tekster som gjorde at jeg selv turte å skrive? Han inspirerte og motiverte i alle fall. Da jeg begynte å lytte til tekstene hans var det spesielt én som traff meg knallhardt. Både i magen og i hjertet. Den er hva vi opplever nå. Den er hva vi føler og den er hva vi håper. For den gav også håp! Lyset vinn alltid!

Spotify: Ei stjerne som deg – Trygve Skaug

«Håpet sitt i skuggen»  Skrevet med ønske å fortelle en historie andre kan kjenne seg igjen i.

Vis MOT, Mot til å bry deg, Mot til å leve og Mot til å ta egne valg. Velg å være et lyspunkt i andres liv!