Ali Bali!

Hele livet er fullt av valg. Og noen valg er viktigere enn andre. Velg å gjøre en forskjell i andres liv. Velg å dele både glede og sorg. Vær modig!

Syver og jeg på gårdsbesøk på Giske

I høstferien 2018 skulle vi til optiker for å fikse brillene til Syver. I sommerferien og de første ukene på skolen ville ikke Syver bruke brillene sine. Han sa at de ikke virket. Den kommende høsten blei ei vanskelig tid for familien Blindheim. Syver mistet synet gradvis og på nyttårsaften var vi usikre på om han kom til å se fyrverkeri i det hele tatt.

Alle forstår at det er vanskelig for oss å håndtere at Syver er blitt blind. Alle forstår at det er vondt når barn opplever vansker som får konsekvenser for hverdagen deres, og som får konsekvenser for resten av livet. Men så er det helt sikkert en hel del ved situasjonen vår dere ikke kan forstå. En hel del dere ikke har forutsetninger for å forstå fordi dere ikke har opplevd det vi opplever. Og så er jo det helt greit. Er det ikke?

Da vi valgte å dele opplevelser og refleksjoner med dere på bloggen, måtte vi foreta noen veivalg. Vi hadde et sterkt ønske om å fortelle en historie om mestring. En historie om hvordan mestre, selv når livet blir vondt og vanskelig. En historie som kunne sette livet, og opplevelser i det, i perspektiv. Vi ønsket å inspirere. Og vi ønsket å utgjøre en forskjell for Syver. Vi ønsket å bidra til at mennesker rundt oss fikk opp øynene for at god tilrettelegging, det gir mennesker med ulike funksjonshemninger muligheten til å mestre livet. Vi valgte å dele.

Syver et par meter oppi et tre

Vi mente at vi hadde gode forutsetninger for å håndtere Syver sitt synstap. Både de følelsesmessige utfordringene synstapet gav, men også alle de praktiske utfordringene vi visste vi ville møte. Og vi hadde til og med troen på at vi skulle kunne håndtere alt som måtte komme videre også, bare vi hver dag kunne klare å håndtere nuet. I innlegget «Vi kan klare alt» gir vi et lite innblikk i hvorfor vi hadde sånn troen på at vi kunne håndtere utfordringene Syver sitt synstap gav. Les det gjerne.

Nyt hver dag. Solnedgang sett fra Valderøya

Nå, ett år etter, kan vi godt fortelle dere at veien har vært vondere og vanskeligere enn vi hadde sett den for oss. Likevel er vi stolte over alt vi har fått til. Vi har fått mye god hjelp, både fra helsepersonell, skolepersonell, venner og familie. Vi har også fått god hjelp fra nye bekjentskaper og vennskap som har kommet som resultat av å være åpne om det vi opplever. Vi er både takknemlige og rørte over hvordan medmennesker har hjulpet oss på veien. For selv om vi kan kjenne oss temmelig alene om det vonde innimellom, så går mange sammen med oss.

Det er likevel én som har spilt hovedrollen det siste året. Én som har utgjort den aller største forskjellen i våre liv. Én som gang på gang har vist at MOT trumfer utfordringer, hver eneste dag. Én som har vitset, smilt, sunget og brøyta vei for to slitne foreldre og ei omsorgsfull lillesøster. Syver, han har motbevist våre største bekymringer gang på gang. Og han har gjort det med nysgjerrighet, stolthet og positivitet.

For et par uker siden opplevde jeg et av de sterkeste og fineste øyeblikkene i mitt voksne liv. Syver er godt i gang med punktskriftopplæring, ei opplæring hvor han både skal lese og skrive punktskrift. Hjemme har han stort sett hatt lesetrening og øving på å sette papir i punktskriftmaskina. Men 3. oktober hadde han skrivelekse også. Han skulle skrive bokstaven «i» med punktskrift, men etter at han var ferdig med det ville han ikke rydde vekk punktskriftmaskinen. Han ville skrive noe til meg, noe på punktskrift. Jeg ble så glad for at han ville prøve, men visste ikke om han ville få det til. Jeg spurte likevel om jeg kunne få filme forsøket hans. Like etterpå fanget jeg et av mine sterkeste og fineste øyeblikk noensinne, på film. Syver skreiv til meg på punktskrift for aller første gang. Og jeg ble så stolt og rørt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, Syver skreiv «ali bali»!

Ali Bali – Grip dagen, for alt er mulig!

Syver skriver ali bali

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag, også når det er vanskelig!

Lyset vinn alltid 

Når høgtid kjem og alle stjerner skin, bak ein grå og plutseleg vegg av skyer.

Og du helst skulle visst om livet vinn,  når lyset du veit er der,

blir svekka på vegen gjennom sludd og tunge byger.

Når alt, som før, låg klart og langt der framme, falmar hen og viskast sakte bort.

Da merkar vi at vi vil vere heime, men livet det skal levast,

vi må gå saman, berre ikkje altfor fort.

Vi veit det er der, lyset alle vil sjå, vi må berre leite litt annleis frå no.

Og vi veit at liv kan vere tøft å leve, når vegen brått blir lengre,

om så den blir borte, skal vi klare å gå

Rytmane i song og dikt, kan slite, knote og falle,

 rim blir borte, meininga forsvinn

Brått blir livet slik for oss alle, men tøffe liv er levd før oss,

og dette veit vi, at lyset alltid vinn.

Vi leier kvarandre i hjartet, hånd og blikk, motet er der, håpet er der óg.

Stjerna brenn, var beskjeden som vi fekk, tida har vi, vi veit vi finn ho,

stjerna vi ein gong såg.

Øyvind Blindheim 2018

Fortnite får som fortjent?

Mine tanker går til alle de som er rammet av spillkrisen. Og da tenker jeg på alle tilhengere av spillet Paragon, et spill som brått ble borte grunnet storsatsingen «Fortnite.

Er det rett og slett » Fresh Prince of Bel-Air» som kommer med nådestøtet? Slik går det når Carltons episke dansebevegelser kopieres.

Kom gjerne med kommentarer…

Vær gode medseilere!

Samfunnet er avhengig av de gode medseilerne. Medseilere som legger tilrette for at alle opplever mestring i hverdagen. Er du en god medseiler?

Det er litt over et år siden jeg begynte å skrive blogg, en blogg som i utgangspunktet skulle være tull og tøys. Vel, ikke bare tull og tøys, for den skulle også vise hvilken fantastisk skoletur jeg hadde vært med på med tiendetrinnet til Kolvikbakken ungdomsskole. En tur helt utenom det vanlige. Selv om både bloggnavnet og de første innleggene preges av Shetlandsturen, er det likevel innleggene om hverdagen vår som er viktigst for oss. En hverdag som brått ble helt annereledes enn slik vi hadde tenkt.

Shetlandsturen

Jeg arbeider som lærer på ungdomsskole og har hatt glede av å reise på flere klasseturer. Det som gjorde akkurat denne turen så spesiell, det var at vi reiste som trinn og vi reiste med ei enorm seilskute til Shetland. Statsraad Lehmkuhl og mannskapet gjorde turen til en fantastisk opplevelse, en opplevelse jeg gjerne ville dele videre for å rose de som gjorde turen mulig. Og så er det ikke mulig å se tilbake på denne turen uten å minnes mangfoldige timer med alvorlig sjøsyke. Derfor fungerer turen som et bilde på livet for meg. For i ettertid ser jeg tilbake på både godt og vondt, men med hovedfokus på alt det positive og gode i turen. Og ikke minst alle de gode øyeblikkene sammen med fantastiske medseilere. Jeg ønsker meg gode medseilere resten av livet.

Kona mi Lydia og barna mine Ylva og Syver

Hvorfor blogg?

I arbeidet mitt som lærer på ungdomsskole og faglærer i media og informasjon, ønsket jeg å teste blogg som publiseringsplattform slik at elevene mine også kunne gjøre det. Etterhvert som jeg erfarte, fant Lydia og jeg ut at vi også kunne bruke bloggen til å skrive om MOT og gode forbilder. Etterhvert ga den oss også muligheten til å dele av eget liv og utfordringer vi brått sto til knes i. Med fokus på livsmestring og hverdagslykke blei ShetlandsBlindheim ikke bare en reiseblogg om klasseturen, men en reiseblogg om en helt annet og langt viktigere reise, livet som familie, med sorg og glede i komplisert forening. Vi er takknemlig for at dere leser. Vi er takknemlige for alle gode tilbakemeldinger. Og vi elsker at vi stadig får nye lesere, i alle aldersgrupper.

Øyvind, Syver og Lydia midtfjords på Sørlandet

Republisering av eldre innlegg

Jeg kommer til å publisere mine eldre innlegg på nytt. De får seg en liten oppussing og jeg legger inn lydfiler til de slik at mine synshemmede og blinde venner kan lytte til de uten å måtte bruke talesyntese. Vi trenger et samfunn som legger tilrette for at bevegelseshemmede og personer med andre funksjonsnedsettelser får mestre hverdagen. Selv om mitt bidrag er lite, håper jeg likevel at det kan være et eksempel til etterfølgelse, og at det vi foretar oss gjennomføres med øye for alle ved å være bevisst at vi lever i et samfunn med behov for tilrettelegging.

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag, selv når det er vanskelig

En attpåklatt venter?

For et par dager siden, midt i et spennende oppdrag i ødemarka (Playstation og spillet Red Dead Redemption 2), fikk jeg spørsmål om jeg ville være med en snartur til Oslo. Jeg la fra meg rifla, satte spillverdenen på pause, og leste henvendelsen Lydia og jeg hadde fått på messenger. Simen ville ha oss med på en impulstur til hovedstaden, sammen med Sandra, som ikke visste noe om det. En overraskelsestur til hotellet The Hub, som ligger like ved City Syd og Sentralbanestasjonen.

Oslotur til The Hub

Det var Lydia som svarte ja, for det er vanligvis hun som tar de fleste avgjørelser. Altså, jeg får være med på de, avgjørelsene, men liker at hun har kontroll. Det tror jeg hun liker hun også.

Tidenes burger! Dobbel med litt av det meste

I går, et par dager etter initiativet, ble vi plukket opp av Simen og Sandra på busstoppet like nedenfor oss og turen var igang, uten barn. Turen skulle ikke vare i mer enn 24 timer, så vi hadde pakket lett. Vi fikk faktisk plass til absolutt alt i en liten ryggsekk. Egentlig ikke helt typisk oss. Ungene skulle være hos svigermor, og vi var klare for en barnefri tur til Oslo.

En hund over senga? Med hatt, pipe og biller?

Selv om turen bare varte i et døgn, fikk vi gjort en hel del spennende. På matfronten besøkte vi blant annet Oslo Street food. De vartet opp med spennende mat, men vi havnet likevel på Fridays, og litt mindre spennende mat, etterpå. Der spiste jeg blant annet en unødvendig stor burger, dynket i signatur-glazen deres.

Resepsjonen på The Hub

Damene ville selvsagt på shopping, men da fikk de gjøre det uten meg og Simen. De var selvfølgelig sjeleglad for det. Jeg er overbevist om at det er verre å ha med meg på shopping, enn å ha med ungene våre. Derfor gikk heller Simen og jeg tur, drakk kaffe og kjørte elektrisk sparkesykkel. Jeg har et par kommentarer når det gjelder de sparkesyklene. Men de kommentarene kommer i et senere innlegg. Det var både gøy og avslappende å kjøre slik sparkesykkel, men ikke i den rekkefølgen. Å kjøre slik sparkesykkel var nemlig ikke spesielt avslappende. Med masse mennesker i gatene, møtende trafikk og ikke minst andre folk på sparkesykkel, blei det hele en kort affære for min del. Men gøy, det var det.

Sparkesykkel er en del av bybildet i Oslo. På godt og vondt.

Lydia og jeg er veldig glad for det initiativet Simen tok. For vi trengte en slik tur. En tur med lave skuldre, nydelig mat og prat om litt av hvert. Og invitasjonen kom egentlig på et veldig passende tidspunkt. For i dag er verdensdagen for psykisk helse. Og temaet i år, det er «Gi tid». Det gjør spesielt godt å få en slik invitasjon, når en går rundt med både vanskelige tanker og vanskelige følelser i hverdagen. Det er godt at andre velger å bruke tid på oss da. Og at vi voksne kan bruke tid på oss selv, og at vi kan få en liten pause fra foreldrerollen.

Toget og Ruter-appen er helt topp!

Vis MOT, Mot til å bry deg, både om deg selv og mennesker rundt deg. Vær raus! Gi tid!

Ildsjelsamling!

Denne uka reiser jeg til Trondheim, for å delta på MOT sin ildsjelsamling. Jeg vet at det blir en super opplevelse. Jeg gleder meg stort og vet jeg får møte store og gode forbilder!

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag!
MOT er viktigere for oss enn noen gang! På bildet er vi på Haukeland Sykehus og både jeg og Lydia har på oss genser med MOT-logoen på brystet.
Spill av i nettleser eller i Soundcloud

Jeg har vært så heldig å få arbeide med ungdom i mange år nå. Som lærer har jeg fått mange gode utfordringer og lært masse om å kommunisere med både ungdom og voksne. Det aller mest spennende med jobben min har vært når jeg har fått arbeide med mennesker som har trengt noe annerledes. De elevene som har hatt behov for spesiell tilrettelegging, og en litt annerledes skolehverdag enn mange av medelevene deres. Erfaringene jeg har gjort meg i det arbeidet, og relasjonene vi har bygget, lærer og elev, har gitt meg gode opplevelser av mestring på Kolvikbakken skole. Det har gitt masse positiv energi inn i en skolehverdag som kan være svært krevende, både for voksne og elever.

Samtidig som jeg har arbeidet som lærer, har jeg også fått arbeide med MOT. Og det siste året har jeg arbeidet mer med MOT enn før, nå når jeg har fått 20% stilling til MOT i Giske kommune i tillegg til arbeidet i Ålesund kommune. Gjennom MOT har jeg fått være med på å drive positivt og viktig holdningsskapende arbeid sammen med de andre voksne på tre skoler. Det er både spennende og morsomt, og gir viktige opplevelser av mestring.

Bildet er tatt i Valldalen på campingtur etter en nydelig dag med MOT på ungdomskolen

Arbeidet med MOT gir meg mer enn opplevelser av mestring, arbeidet gir meg også viktige påminnelser om hvor viktig det er å ta gode valg i hverdagen. Valg som kan være med på å gi eget og andres liv større verdi. Og da passer det virkelig bra, at alt det jeg har snakket med ungdommene om på MOT-besøkene, det gjelder for meg også. Det gjelder for familien Blindheim. For det er ikke bare ungdommene som trenger å reflektere over egne liv og hvilke valg de tar i hverdagen. Vi trenger det selvsagt like mye vi voksne. Og når vi gjør det, reflekterer over hvilke valg vi tar, da er det kanskje lettere å se hvilke muligheter vi har, uavhengig av hvilken situasjon vi befinner oss i?

I bunn og grunn så handler kanskje MOT om at vi velger strategier for å gjøre livet så godt som mulig, for oss selv og av og til for andre. MOT gir ungdom verktøy til å ta gode valg for seg selv, og mennesker rundt seg. Robust og modig ungdom.

Ylva og Syver lekesloss
Barna griper hver eneste dag, og gjør noe bra med den. Mine egne barn er noen av mine største forbilder

Denne uka reiser jeg til Trondheim, for å delta på MOT sin ildsjelsamling. Jeg vet at det blir en super opplevelse. Jeg gleder meg stort og vet jeg får møte store og gode forbilder!

Vis MOT, Mot til å si nei, Mot til å bry deg og Mot til å leve!

———————————————-

Det nærmer seg verdensdagen for psykisk helse. Les gjerne innlegget mitt om psykisk helse og send det videre. Et åpent og ærlig innlegg som jeg tror flere kan kjenne seg igjen i. Les innlegget ved å trykke på lenken nedenfor.

Gi tid! Gi andre en god psykisk helse

#Mot #Brydeg #leve #livsmestring #livet #vis_mot #ålesund #Giske #valderøya #ShetlandsBlindheim #familie #ildsjelsamling #ungdom #skole #ungdomskole #lærer #hverdag #hverdagslykke