En attpåklatt venter?

For et par dager siden, midt i et spennende oppdrag i ødemarka (Playstation og spillet Red Dead Redemption 2), fikk jeg spørsmål om jeg ville være med en snartur til Oslo. Jeg la fra meg rifla, satte spillverdenen på pause, og leste henvendelsen Lydia og jeg hadde fått på messenger. Simen ville ha oss med på en impulstur til hovedstaden, sammen med Sandra, som ikke visste noe om det. En overraskelsestur til hotellet The Hub, som ligger like ved City Syd og Sentralbanestasjonen.

Oslotur til The Hub

Det var Lydia som svarte ja, for det er vanligvis hun som tar de fleste avgjørelser. Altså, jeg får være med på de, avgjørelsene, men liker at hun har kontroll. Det tror jeg hun liker hun også.

Tidenes burger! Dobbel med litt av det meste

I går, et par dager etter initiativet, ble vi plukket opp av Simen og Sandra på busstoppet like nedenfor oss og turen var igang, uten barn. Turen skulle ikke vare i mer enn 24 timer, så vi hadde pakket lett. Vi fikk faktisk plass til absolutt alt i en liten ryggsekk. Egentlig ikke helt typisk oss. Ungene skulle være hos svigermor, og vi var klare for en barnefri tur til Oslo.

En hund over senga? Med hatt, pipe og biller?

Selv om turen bare varte i et døgn, fikk vi gjort en hel del spennende. På matfronten besøkte vi blant annet Oslo Street food. De vartet opp med spennende mat, men vi havnet likevel på Fridays, og litt mindre spennende mat, etterpå. Der spiste jeg blant annet en unødvendig stor burger, dynket i signatur-glazen deres.

Resepsjonen på The Hub

Damene ville selvsagt på shopping, men da fikk de gjøre det uten meg og Simen. De var selvfølgelig sjeleglad for det. Jeg er overbevist om at det er verre å ha med meg på shopping, enn å ha med ungene våre. Derfor gikk heller Simen og jeg tur, drakk kaffe og kjørte elektrisk sparkesykkel. Jeg har et par kommentarer når det gjelder de sparkesyklene. Men de kommentarene kommer i et senere innlegg. Det var både gøy og avslappende å kjøre slik sparkesykkel, men ikke i den rekkefølgen. Å kjøre slik sparkesykkel var nemlig ikke spesielt avslappende. Med masse mennesker i gatene, møtende trafikk og ikke minst andre folk på sparkesykkel, blei det hele en kort affære for min del. Men gøy, det var det.

Sparkesykkel er en del av bybildet i Oslo. På godt og vondt.

Lydia og jeg er veldig glad for det initiativet Simen tok. For vi trengte en slik tur. En tur med lave skuldre, nydelig mat og prat om litt av hvert. Og invitasjonen kom egentlig på et veldig passende tidspunkt. For i dag er verdensdagen for psykisk helse. Og temaet i år, det er «Gi tid». Det gjør spesielt godt å få en slik invitasjon, når en går rundt med både vanskelige tanker og vanskelige følelser i hverdagen. Det er godt at andre velger å bruke tid på oss da. Og at vi voksne kan bruke tid på oss selv, og at vi kan få en liten pause fra foreldrerollen.

Toget og Ruter-appen er helt topp!

Vis MOT, Mot til å bry deg, både om deg selv og mennesker rundt deg. Vær raus! Gi tid!

Ildsjelsamling!

Denne uka reiser jeg til Trondheim, for å delta på MOT sin ildsjelsamling. Jeg vet at det blir en super opplevelse. Jeg gleder meg stort og vet jeg får møte store og gode forbilder!

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag!
MOT er viktigere for oss enn noen gang! På bildet er vi på Haukeland Sykehus og både jeg og Lydia har på oss genser med MOT-logoen på brystet.
Spill av i nettleser eller i Soundcloud

Jeg har vært så heldig å få arbeide med ungdom i mange år nå. Som lærer har jeg fått mange gode utfordringer og lært masse om å kommunisere med både ungdom og voksne. Det aller mest spennende med jobben min har vært når jeg har fått arbeide med mennesker som har trengt noe annerledes. De elevene som har hatt behov for spesiell tilrettelegging, og en litt annerledes skolehverdag enn mange av medelevene deres. Erfaringene jeg har gjort meg i det arbeidet, og relasjonene vi har bygget, lærer og elev, har gitt meg gode opplevelser av mestring på Kolvikbakken skole. Det har gitt masse positiv energi inn i en skolehverdag som kan være svært krevende, både for voksne og elever.

Samtidig som jeg har arbeidet som lærer, har jeg også fått arbeide med MOT. Og det siste året har jeg arbeidet mer med MOT enn før, nå når jeg har fått 20% stilling til MOT i Giske kommune i tillegg til arbeidet i Ålesund kommune. Gjennom MOT har jeg fått være med på å drive positivt og viktig holdningsskapende arbeid sammen med de andre voksne på tre skoler. Det er både spennende og morsomt, og gir viktige opplevelser av mestring.

Bildet er tatt i Valldalen på campingtur etter en nydelig dag med MOT på ungdomskolen

Arbeidet med MOT gir meg mer enn opplevelser av mestring, arbeidet gir meg også viktige påminnelser om hvor viktig det er å ta gode valg i hverdagen. Valg som kan være med på å gi eget og andres liv større verdi. Og da passer det virkelig bra, at alt det jeg har snakket med ungdommene om på MOT-besøkene, det gjelder for meg også. Det gjelder for familien Blindheim. For det er ikke bare ungdommene som trenger å reflektere over egne liv og hvilke valg de tar i hverdagen. Vi trenger det selvsagt like mye vi voksne. Og når vi gjør det, reflekterer over hvilke valg vi tar, da er det kanskje lettere å se hvilke muligheter vi har, uavhengig av hvilken situasjon vi befinner oss i?

I bunn og grunn så handler kanskje MOT om at vi velger strategier for å gjøre livet så godt som mulig, for oss selv og av og til for andre. MOT gir ungdom verktøy til å ta gode valg for seg selv, og mennesker rundt seg. Robust og modig ungdom.

Ylva og Syver lekesloss
Barna griper hver eneste dag, og gjør noe bra med den. Mine egne barn er noen av mine største forbilder

Denne uka reiser jeg til Trondheim, for å delta på MOT sin ildsjelsamling. Jeg vet at det blir en super opplevelse. Jeg gleder meg stort og vet jeg får møte store og gode forbilder!

Vis MOT, Mot til å si nei, Mot til å bry deg og Mot til å leve!

———————————————-

Det nærmer seg verdensdagen for psykisk helse. Les gjerne innlegget mitt om psykisk helse og send det videre. Et åpent og ærlig innlegg som jeg tror flere kan kjenne seg igjen i. Les innlegget ved å trykke på lenken nedenfor.

Gi tid! Gi andre en god psykisk helse

#Mot #Brydeg #leve #livsmestring #livet #vis_mot #ålesund #Giske #valderøya #ShetlandsBlindheim #familie #ildsjelsamling #ungdom #skole #ungdomskole #lærer #hverdag #hverdagslykke

Kor Tøft!

Syver har hatt lyst til å begynne i kor en stund nå. Som de fleste andre barn elsker han å synge. Derfor var det stas nå når han som tredjeklassing fikk begynne i koret «Kor tøft». Det er viktig for oss at Syver får drive med aktivitet som han mestrer, og synge kan han selvsagt gjøre like godt som alle andre.

Både Lydia og jeg har vært spent på om det var andre gutter som kom til å begynne i «Kor tøft». For det er selvsagt viktig for Syver å få drive på med aktivitet sammen med kameratene sine. Heldigvis var det to kamerater av han som også ville være med.

«Kor tøft» er et kor med barn fra 3.-7. klasse. Hver onsdag etter skolen blir de yngste barna hentet på skolen og fulgt ned i kirka, som ligger like i nærheten. De barna som skal tilbake til SFO etterpå, følges tilbake til skolen også.

Denne uka møtte jeg Syver i garderoben for å ta med meg sekken hans slik at han ikke trengte å bære den med seg på kor. Jeg satt på en benk ute i garderoben da Syver og de to andre korkameratene kom. De gleda seg og var klar for sang. Like før de skulle gå kom det et par gutter til som sa at de også skulle begynne i kor. To kamerater til ifra klassen til Syver. Jeg blei så utrolig glad. Jeg blei rett og slett rørt. Og like før de skulle gå, kom det jammen meg én gutt til som skulle være med. Så nå er det hele seks gutter fra Syver sin klasse som er med i koret.

I går deltok Syver på sin første koropptreden i kirka. Dag-Filip Roaldsnes satt ved tangentene og han hadde med seg to til som spilte. Så med full guffe på både piano, trommer og bassgitar, sang ungene helt nydelig. Det var en sterk opplevelse. En god opplevelse. Vi gleder oss til flere slike konserter.

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag! Skap gode opplevelser!

Å bygge Lego uten synet

Vi forberedte oss på en hverdag hvor lekaktiviteter blei vanskelig. Vi så for oss at Syver ville bli frustrert over å ikke få til mye av det han hadde fått til før. Og vi så for oss at Syver ikke lenger kunne bygge Lego.

Å lete med flate hender er lurt for å skille de store fra de små klossene
Du kan lytte til innlegget direkte i nettleseren, eller på Soundcloud

Syver har alltid vært glad i å bygge Lego. Og i tidlig alder ville han aller helst bygge Lego etter oppskrift. Det gjorde han ikke alene, men sammen med Lydia eller meg. Innimellom bygde han «fantasiLego», og jeg husker at det egentlig var litt deilig. Dere husker det sikkert dere også, at det var litt deilig at ungene kunne leke selv også, slik at vi voksne kunne slappe av litt. Nå når Syver har mistet det meste av synet sitt, er han fortsatt glad i å bygge Lego. Han bygger faktisk mer Lego nå, enn før. Og nå bygger han Lego uten å se. Med synstolking bygger han like godt som før. Og vi lærer det sammen. For når vi bygger Lego, bygger vi samtidig vårt eget Legobyggespråk. Og med det språket klarer vi allerede å bygge både lenge og godt. Og vi blir bare dyktigere og dyktigere.

Syver leker med FantasiLego, men uten synet

Bruk av hjelpemidler

PPT og Statped kom tidlig inn for å hjelpe oss med synshjelpemidler da Syver begynte å miste synet. En håndfull dyktige fagfolk, med omsorg for både oss og Syver, hjalp oss i vår nye hverdag. Et av de første hjelpemidlene som ble bestilt til oss var leseskjermer. Ved å legge det Syver skulle se ned på ei plate under et videokamera, kunne Syver forstørre opp tekst og bilder som ble vist på en stor pc-skjerm. Ved bruk av taktile knapper, knapper og vridere som du kan kjenne med fingrene, kunne Syver endre på kontraster, farger og forstørre gjenstander, bilder og tekst, slik at han kunne se. Da kunne han lese leseleksa si, se på bilder hvor ansikter ble gjenkjennbare og lese byggeinstruksjonene til Lego slik at han kunne bygge selv.

Det var dessverre ikke hjelp i leseskjermene lenge. Uansett hvor stort noe blei forstørra, så var det ikke mulig å se det godt nok. Vi forsto etter hvert at Syver måtte lære seg å håndtere en hverdag uten syn. I tillegg til en hel del andre bekymringer, var vi bekymra for lek og sosialt samspill med andre. Vi forberedte oss på en hverdag hvor lekaktiviteter blei vanskelig. Vi så for oss at Syver ville bli frustrert over å ikke få til mye av det han hadde fått til før. Og vi så for oss at Syver ikke lenger kunne bygge Lego.

De siste månedene er flere av bekymringene våre borte. Syver håndterer utfordringene sine med et utrolig pågangsmot og en beundringsverdig positivitet. Han opplever mestring hver eneste dag og vi bygger mer Lego enn vi noen gang har gjort. Og han gjør det uten å se. Han gjør det ved hjelp av synstolking fra Lydia eller meg. Med vårt «Legobyggespråk» kan vi bygge hva som helst. Og kanskje kan vi en gang bygge det Syver drømmer om, en Bugatti Chiron. Kanskje bygger han den sammen med en kamerat.

Jeg legger inn noen lenker om det å se, nedenfor. Jeg deler også et dikt eller en sang jeg har skrevet. Den setter egentlig ord på hvordan Syver håndterer vanskene sine. Han gjør oss trygge på at det skal gå bra. Legg gjerne igjen en kommentar.

DA HIMMELN RASTE NED

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt.

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått.

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt,

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro?

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam!

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram!

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær.

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær.

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro?

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn

Lære å skrive og lese på nytt

Lære å se på nytt

Hvordan se hverandre, sånn på ordentlig

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag! Også når det er vanskelig.

#MOT #LEVE #LIVSMESTRING #LIVET #BLINDEFORBUNDET #LEGO #PAPPA #FORELDRE #LEKER #LEGOBYGGING #BRYDEG #HVERDAGSLYKKE #SYNSTOLKING #SYNSTOLKNING #BLIND #SHETLANDSBLINDHEIM #STERKERESAMMEN #NORGE #AKTIVHVERDAG #SAMMEN #FAMILIE #VALDERØYA #GISKE #ÅLESUND

Sterkere sammen

Syver bar også fana på 17.mai

Det har blitt mange lange netter de siste ukene. Både ungene og vi voksne har rangla og fått mye ut av dagene. I går ble initiativ og impulsivitet belønna med en magisk kveld på Blimsanden på Vigra. Sammen med familie, kjørte vi helt ned på stranda og bada i havgapet til like før solnedgang. Vi ønsker å være mer impulsive og si ja til andre folks initiativ. Det kan komme så utrolig mange positive opplevelser utav det. Og på et vis, er de en slags belønning eller en bonus for liv levd med mot til å si ja, selv de dagene en egentlig vil si nei.

Syver leker i bølgene

Da jeg stakk innom soverommet til ungene etter badeturen, før jeg selv skulle legge meg, blei jeg sittende å kikke på Syver mens dagens høydepunkter svevde innom tankene mine. Så slo jeg av det eneste lyset i rommet, lampen over senga til Syver, og reiste meg opp for å gå ut i gangen. Jeg rakk ikke ta mer enn et par skritt før jeg, i det stummende mørket, druste panna mi i det som viste seg å være døra til soverommet. Like over høyre øye, og det gjorde fryktelig vondt. Jeg gnei hardt på panna mens jeg stønna og følte meg som en tosk. Er det mulig å være så klønete? Så hørte jeg plutselig noen som bevegde seg i senga bak meg. Ettersom lyset var av, klarte jeg ikke se om det var Ylva eller Syver. Øynene mine hadde ikke blitt vant med mørket ennå. Jeg slo på lyset i gangen. Og i lyset som viste meg hvem av ungene som rørte på seg, gnei Ylva seg i øynene mens hun sa et par ord på sovespråk, mye likt røverspråk. Hun hadde våkna av at jeg gikk på døra og satte seg opp i senga for å se hva som foregikk. Da valgte jeg å gå bort til henne og fortalte hva som hadde skjedd. At jeg gikk på døra, og at det ikke er rart at Syver har problemer med å se ting innimellom, når jeg ikke klarer det alltid jeg heller. Hun gjespa og ga fra seg et ja før hun sovna med hodet fallende mot puta.

Ylva og Theo på Blimsanden

Jeg blei sittende våken lenge i senga den natta, og det var ikke den voksende kulen i panna som holdt meg våken. Det som holdt meg våken var tanken på hvor utrolig krevende og vondt det må være når du ikke lengre kan stole på synet ditt. Når du ser, men ikke godt nok til å forstå hva du ser. Ikke tydelig nok til å tyde gjenstander eller beregne avstander. Ikke tydelig nok til å skille gjenstander fra andre gjenstander. Og i mange tilfeller ikke se gjenstandene i det hele tatt. Selv når det er midt på dag og sola skinner.

Syver sykler utenfor huset, med god veiledning av foreldre og Ylva

Syver må lære seg å bruke andre sanser for å kunne delta i enkelte aktiviteter. Han må lære seg nye strategier for å oppleve mestring. Og i noen aktiviteter er det ikke sikkert det er mulig å oppleve mestring i det hele tatt.

I sommer var vi på Solstrand camping, i Lindesnes, og var med på en super familieaktivitet. Vi deltok nemlig i mesternes mester for familier. Med spennende og morsomme aktiviteter, hadde vi det supert sammen med gode venner. Den ene aktiviteten var «Kims lek». En haug av gjenstander lå gjemt under et teppe og vi skulle få se på de i om lag femten sekunder. Deretter ble teppet lagt over gjenstandene og vi skulle skrive ned så mange gjenstander som mulig. Hvordan kunne Syver, som ikke ser godt nok, klare å mestre en slik aktivitet alene? Det går ikke, men sammen med andre, og med nye strategier, kan han selvsagt delta. Han ble fortalt hva som lå på bakken og da laget skulle skrive ned alle gjenstandene, kunne han bidra. Med hjelp kunne han delta på lik linje med alle de andre deltakerne, og føle mestring.

Syver er alltid først opp til Fjellstua

Vi vet at Syver må gjøre en kjempejobb for å klare å fungere godt i samfunnet. Vi vet at han må bruke mye energi og krefter for å oppnå mestring og kjenne seg inkludert i aktiviteter. Han er modig og vil klare mye. Og vi vet at Lydia, jeg og Ylva også har mye arbeid foran oss. Vi må også kjempe og slite for å håndtere vår nye tilværelse. En tilværelse der alle i familien, også Syver, mestrer livet og har det bra. Den kampen skal vi ta. Kampen for oss selv og for Syver. Da vinner vi og kan klare mye.

Lese skrevet med punktskriftmaskina

Men uansett hvor mye enkeltfamilier kjemper for seg selv og sine, vil de møte oppgaver som er uhåndterbare, utfordringer de ikke kan klare å overvinne alene. Da trenger de hjelp. Og det er nettopp derfor VI, enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og storsamfunnet, har mest å vinne på at samfunnet kjemper for enkeltmennesker. Mest å vinne på at samfunnets øyne og hjerte for enkeltmennesker åpnes, slik at vi kan se og forstå hva som skal til for at alle, uavhengig av faglig, fysisk eller sosial fungering, får mestre livet. Og da, når vi ser hver enkelt og det de trenger for å mestre, da gjør vi nødvendige tiltak for å mestre sammen. For sammen er vi sterkere. For sammen kan vi klare alt!

Syver og Ylva som maskotter på Aafk-kampen mot Tromsdalen

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag. Vis, MOT til å bry deg, også om de du ikke kjenner i det hele tatt, de som har mer enn nok med å kjempe for bare seg selv.

DA HIMMELN RASTE NED

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt. 

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått. 

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt, 

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam! 

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram! 

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær. 

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær. 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra 

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa 

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind 

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn 

  • Øyvind Blindheim

#MOT #Brydeg #familie #Shetlandsblindheim #mestring #livsmestring #blindeforbundet #Leve #menneskeverd #