Crosby speller balladene i kveld!

Selv om livet brått og uventet blir vondt og vanskelig å leve, kan det like brått og uventet bli veldig godt!

Et bilde fra 2017. Syver uten briller og superfornøyd med ny sveis. Håret i en slik tut oppå haudet.

Som fersk student jobbet jeg på klippfiskavdelingen til Fjordlaks i Ålesund. Fysisk arbeid med kjekke kamerater og ok lønn. Vi blei en god kompisgjeng der ute og jeg trivdes veldig godt. Da jeg begynte på mitt andre år som lærerskolestudent i Volda, blei jeg spurt om jeg kunne tenke meg å arbeide i omsorgsbolig. Uten å egentlig vite så mye om hva arbeidet innebar var jeg ganske snar med å ville gi det en sjanse, og jeg forlot klippfisken og begynte å arbeide med mennesker. Jeg er så utrolig glad for at jeg gjorde det, både fordi den kraftige klippfisklukta ikke lengre satt i meg da jeg møtte kona mi Lydia, men viktigst av alt fordi jeg opplevde stor mestring i arbeidet med mennesker.      

Et bilde fra forrige innlegg hvor Syver står ved en nydelig hvit hest og klapper den på siden.

Jeg møtte fantastiske mennesker i både personal, beboere og foreldre de årene jeg arbeidet i omsorgsbolig. Det opplevdes så givende og utviklende at da jeg fikk fast arbeid som lærer i Ålesund kommune tok jeg på meg vakter i i omsorgsbolig både i Sula og Giske kommune. Der også møtte jeg mange spennende og utviklende utfordringer. I møte med mennesker som trengte tilrettelegging og støtte for å kunne leve gode liv og oppleve mestring i hverdagen, lærte jeg utrolig mye, spesielt mye om kommunikasjon og livsperspektiv. Det er jeg heldig som får ta med meg videre i livet, både i og utenfor jobb.

Bilde av smilende Syver fra turen vår til Syre utenfor Skudeneshavn på Karmøy.

Sommeren 2008, fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å holde opplevelseshelger for en gutt på åtte år, ei helg i måneden. Jeg arbeidet som lærer, hadde akkurat fått fast stilling ved Kolvikbakken ungdomsskole og hadde egentlig veldig mye nytt i livet fra før. Jeg bodde hjemme i Olsvika, hos moren min, og dersom jeg sa ja til Eskil sin familie, måtte det være greit for henne også. Etter å ha snakket om det hjemme, ble vi enige om at familien Blindheim, vi kunne trenge Eskil i livet vårt akkurat da. Dette var bare noen måneder etter at pappa døde og det var noe godt ved det hele, som vi som familie visste ville gjøre oss bra. Da Lydia og jeg giftet oss et par år senere, var Eskil på besøk hos oss på Valderøya, ei helg i måneden. Å få møte Eskil, og familien hans, ga oss et viktig perspektiv i livet. Gjennom bekjentskapene og erfaringene mine i omsorgsbolig, og opplevelsene mine med Eskil og familien, lærte jeg mye.

Bilde av Lydia og meg i 2010, året vi giftet oss

Da Lydia og jeg ventet på at Syver skulle bli født, hadde jeg flere vanskelige tanker. Jeg var bekymret for at vi skulle få et barn som ikke var friskt. At Lydia og jeg skulle få et barn med like stort oppfølgingsbehov som noen av de barna og voksne jeg hadde jobbet med. Som om livet blei rigga på et vis hvor Lydia og jeg trengte alt det vi hadde opparbeidet oss av erfaring og kompetanse. Mange av de samme tankene hadde vi da Ylva blei født året etter Syver, men bekymringene våre forsvant etter at både Syver og Ylva ble født som friske barn.

Bilde av Ylva og Syver. De holder godt rundt hverandre.

Da Syver var seks år fikk vi erfare hvor brått og uventet livet kan ta en vond vending. Syver begynte å miste synet sitt og livet vårt blei vondt og vanskelig. Og nå er Syver blind. Selv om livet fortsatt er vondt og vanskelig, så ser vi at vi håndterer det hele. Vi opplever å mestre de utfordringene vi står overfor. Og den som mestrer det hele best av alle, det er Syver. Vi vet at livet fortsatt brått kan endre seg. Vi vet at like brått og uventet som livet blei vondt og vanskelig, kan livet, like brått og uventet bli virkelig bra igjen.

Syver er avhengig av god tilrettelegging for at han skal kunne oppleve å mestre livet. Han er avhengig av at andre mennesker er klar over at han er blind og hvilke utfordringer dette gir ham i hverdagen. Vi har mange gode og viktige spillere på laget vårt. Det gjør at vi opplever at livet kan mestres selv når det er vanskelig.

Bilde av Ylva og Syver på bytur i Kristiansand i sommer. Begge smiler fint, men det er lenge siden Syver sluttet å se mot kamera under fotografering.

I dag er det konsert i Borgund kirke. I kirken hvor vi holdt begravelsen til pappa for snart tolv år siden, holder Trygve Skaug julekonsert. Jeg skulle egentlig ha med meg Lydia på konserten, men Syver liker så godt musikken til Skaug, og han spurte meg om hvorfor ikke barn kan reise på konsert med Trygve Skaug. Det hadde jeg ikke noe godt svar på, derfor var jeg snar med å si at han skulle få være med meg på konserten. Vårt møte med Trygve Skaug sine tekster var nok ikke tilfeldig. For det var nok flere enn oss som mente at de kunne være til trøst eller inspirasjon i den situasjonen vi sto i for et år siden. Usikre på hvordan livet ville bli og med en haug av følelser, blei Skaug sine sanger en slags følgemelodi på reisen vår. Derfor blir det en spesiell og fin opplevelse i Borgund kirke i kveld. For fremst ved scenekanten, tett ved Trygve Skaug, skal jeg og Syver sitte på vår første konsert sammen som far og sønn. Og Syver får høre den sangen han liker aller best akkurat nå, «mens englene daler ned».

Bilde fra Trygve Skaug sin konsert på Solstrand camping i sommer. Han spiller på gitaren «Bob Dylan» på bildet og holdt en nydelig konsert.

Hald av ein plass til meg

Då lyset frå dagen plutseleg forsvann, og alt gjekk i stå og vart sort
vart dagane brått både tunge og grå, og alt som lå klart falma bort
Eg famla i mørkret og leita meg fram, så modig i hvert eit steg
Så ropte eg høgt at eg skal være med, så hald av ein plass til meg!

Hald av ein plass, eg skal vere med, hald av ein plass hjå deg!

Når venane mine legg ut frå si hamn, kjem dei då ein gong tilbake?
Når livet freistar dei, fullt og heilt, kva må dei då forsake?
For planen vi la gjeld framleis, sant? Eg er framleis heil for dei?
Og sjølv om eg er her og dei er der, så hald av ein plass til meg!

Hald av ein plass, eg skal vere med, hald av ein plass hjå deg!

Det gjekk så fort, då du fór ifrå, vil du ikkje ha meg på slep?
Kva om eg framleis vil halde fast, eg treng berre ta eit nytt grep?
Men slepp eg deg no er eg redd at du trur, at eg gjev opp å følgje med,
Vit at eg alltid vil sittje hjå deg, så hald av ein plass til meg!

Hald av ein plass, eg skal vere med, hald av ein plass hjå deg

Øyvind Blindheim 2019

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag, også når det er vanskelig!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.