Den siste fisketuren

I arbeidet med ungdommene våre må vi tørre å dra med oss læring og relasjonsbygging på andre arenaer enn i skolebygget. Har vi tid til å ta et slikt initiativ og økonomien til å støtte det, vil erfaringer og opplevelser gi viktig bidrag til en skole for alle. Alle elever som er omtalt og på bilder har lest og godkjent innlegget. Familien til Ole Christian har også godkjent bruk av bilder.

Ole Christian og meg i en liten fiskebåt på Borgundfjorden. Du kan skimte Slinningen i bakgrunnen. Ole Christian og jeg iført redningsvester fra Redningsselskapet. En tur full av humor og glede og dårlig fiskelykke.
Motivasjon for videre arbeid i skolen

Å arbeide som lærer er spennende og utfordrende, tidvis tungt og frustrerende også. Innimellom så spennende og utfordrende at jeg oppriktig føler jeg har verdens beste jobb. Og plutselig så tungt og frustrerende at jeg skulle ønske jeg kunne leve av noe helt annet. Heldigvis har jeg gode kolleger rundt meg som jeg liker å være sammen med. Og heldigvis har jeg opplevd så mye mestring i arbeidet mitt som lærer, at jeg klarer å motivere meg til å stå på videre. Også i de periodene jobben oppleves tung og oppgavene uoverkommelige.

Det siste året har jeg arbeidet redusert for å kunne ta meg av familien min. Jeg er utrolig takknemlig for å ha en arbeidsgiver som legger til rette for at jeg skal klare å mestre jobbhverdagen min. For det er i arbeidet med mennesker jeg virkelig trives. Jeg vil fortsette å arbeide med ungdom og jeg vil skape flere suksesshistorier. De motiverer meg mer enn noe annet. For de er beviset på hva godt samarbeid mellom voksne og ungdom kan føre til.

Fisketur på kaia nedenfor Borgund Kirke. Med fire fiskestenger i sving blei det stort sett lite fisk, mye tare og en hel bråte med sluker som lå igjen på bunnen.
Skole, men på annen arena

Det som har gitt meg størst glede i arbeidet som lærer, har vært arbeidet med de elevene som opplever at skole kan være tungt og vanskelig. I samarbeid med andre, både foreldre og voksne på skolen, har jeg vært med på å skape alternative arenaer for mestring og relasjonsbygging, og vært med på å gi elever gode og viktige minner fra ungdomsskoletida. De er mine suksesshistorier. De er med på å forme meg til den læreren jeg er i dag, og den læreren jeg utvikler meg til å være framover.

Borgundgavlen, en fantastisk arena for gode samtaler og refleksjon. En gjeng gutter sitter på berga og ser utover Borgundfjorden. Lettskyet rundt fjelltoppene i bakgrunnen. Bildet er tatt nedenfor Dyreklubben i Borgundgavlen.
Min første suksesshistorie

For elleve år siden begynte det to gutter på Kolvikbakken skole som skulle vise seg å bli min første suksesshistorie. Og en av mine første og viktigste lagspillere i arbeidet med disse, var Ole Christian. Han gjorde en god jobb med flere elever, men viste seg å bli spesielt viktig for disse guttene. Sammen med han, og Trygve Hoff, sørget vi for at Kolvikbakken skole klarte å gi et godt og variert tilbud til dem. Samarbeidet vårt, og samarbeidet vi hadde med guttenes mor, har gitt meg viktig motivasjon og viktig perspektiv i skolehverdagen. Det vi fikk til sammen, og det disse guttene har vokst opp til å bli, gir jobben min mening og en dimensjon jeg ikke kunne klare å forestille meg som lærerskolestudent. Og i 2016 satt jeg, verdens stolteste lærer, og så på at guttene mine klatra 47,4 meter opp Slinningsbålet, og tente det som ble verdens høyeste bål.

Ole Christian og vår første suksesshistorie sammen. Anders og Eirik har laget breiflabbmiddag til seks kolleger av meg. Ett av flere gode måltider Ole Christian laget sammen med guttene våre.
Tilbakeblikk på godt samarbeid

De to guttene var ikke de eneste jeg og Ole Christian samarbeidet om. Vi fikk muligheten til å skape flere suksesshistorier, og da sommeren nærmet seg i 2016 hadde vi opplevd mye spennende sammen. Vi kunne se tilbake på klasseturer vi hadde vært på sammen. Vi kunne se tilbake på fisketurer med strålende ungdommer på berga nedenfor Borgund kirke. Vi kunne se tilbake på fysisk arbeid og kos med dyrene i Borgund Dyreklubb i Borgundgavlen. Vi kunne være fornøyd med at titalls liter med grønnsakssuppe, kokt på stormkjøkken, var slurpet og slukt opp. Vi kunne le av brødbaksten som feilet og glede oss over pizzaene som var suksess. Og vi kunne humre av lesestundene vi hadde, sju gutter henslengt i en liten hjørnesofa. Vi kunne glede oss til å få gjøre alt det vi ikke hadde fått tid til å gjøre ennå. Og så kunne vi heldigvis også le av da vi fikk låne fiskebåt av Alexander Gulliksen. For da var verken vripropell eller skjulte skjær til hinder for en fantastisk dag på Borgundfjorden. Med proffe havfiskestenger og dyre svenskepilker fanget vi både tare og grunnfjell, noe som resulterte i tapt fiskeutstyr til 450 kroner. Good times og minner for livet, både for meg og elevene.

Sommeravslutningen ble vår siste stund sammen

Det største høydepunkt var nok likevel da vi hadde sommeravslutning på Kulturhuset Dragen i Ålesund sentrum. Bror til Ole Christian, Jan Hogne, var godt i gang med et spennende kulturprosjekt og i hans lokaler rigget vi oss til med Playstationer, skjermer og potetgull. Ole Christian disket opp med pizza og brus, mens jeg spilte sammen med elevene. Jeg husker godt at vi sto og observerte guttene våre og snakket om alt det vi hadde fått være med på, sammen. Og jeg fortalte Ole Christian at jeg satt pris på både samarbeidet vårt og ham som kollega. Sommeravslutningen vår, sammen med de elleve guttene våre, var en god avslutning på flere år med gode opplevelser.

Sommeravslutningen våren 2016, ble vår siste opplevelse sammen med Ole Christian. 12. August plukket jeg opp Anders og Eirik, de som hadde vært med på å bygge og tenne verdens største sankthansbål, og så kjørte vi til Borgund kirke. Der møtte vi flere av guttene som Ole Christian og jeg var glad i. Og ved Borgund kirke hadde vi vært sammen mange ganger før. Dyreklubben ligger der, berga vi fisket fra ligger der, gjerdet vi bygde ligger der, kjeledressene våre hang et steinkast ned i gata. Men denne gangen gikk vi ikke ned gata. Denne gangen gikk vi inn i kirka. Samlet, til det som for noen av guttene var deres aller første begravelse. Og da vi tok farvel med Ole Christian, gjorde vi det på vår hjemmebane. Der vi hadde vår felles historie. Vår felles glede, og nå vår felles sorg.

Ole Christan som smiler mot kamera. Sola skinner og vi er på verdens flotteste sted sammen med kjekk ungdom. Det er slik jeg vil huske Ole Christian.
Et viktig forbilde

Ole Christian er et av mine forbilder. Opplevelser med ham har vært med på å forme meg til den læreren jeg er i dag. Han har vært delaktig i flere av mine suksesshistorier, historier som gjør at jeg vil fortsette å arbeide som lærer. Hver eneste gang jeg kjører på innfartsveien ved Weiberg Gullixen, ser jeg ut på fjorden hvor Ole Christian og jeg hadde vår siste fisketur sammen. Og er det virkelig fjøresjø, så kan jeg se det skjæret vi glei glatt over, uvitende om at eier av båten sto på land og reiv seg i håret over peilet/feilet kurs. Og med et smil om munnen tenker jeg på da supersterke Ole Christian lot båten gå i sirkler, mens han streva og sleit med å få opp snøret som en av guttene hadde satt fast i bunnen. Ungdommene heia han fram mens de holdt tak i ham for at han ikke skulle dra seg over bord. For en fantastisk siste fisketur.

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag, også når det er vanskelig!

Legg gjerne igjen en kommentar i innlegget og si hva du mener om det. Lik og del på Facebook, så får andre lese det også.

Har du lest mine andre innlegg om skolehverdag?

#MOT #MOT_NORGE #Brydeg #bry_deg #Vis_MOT #Ålesund #Giske #Valderøya #Shetlandsblindheim #blind #livsmestring #hverdagslykke #sorg #skole #skoledag #Lærer

2 kommentarer til «Den siste fisketuren»

  1. Veldig bra skrevet Øyvind og veldig kjekkt at man også kan lytte til du forteller historien ❤️
    Heldige gutta mine som hadde d som lærer og trygt for meg som mamma, at gutta mine hadde en lærer som forstod dem ❤ et vennskap som vil vare livet ut ❤ både ledelser på skolene, lærere og foreldre har mye å lære av deg 👌 at når teori i skolen blir for vanskelig, er d ikke farlig å ta bort karakterer slik at man kan lage et alternativ opplegg/ praktisk læring. D viktigste er å oppleve mestring hver dag, da vokser man som menneske og får troa på seg selv ❤️🤩👏 er deg og Ole Christian evig takknemlig som gjorde ungdomsskolen overkommelig for for mine to ❤️
    Takk ❤️

    1. Tusen takk, Margrethe. Godt å ha en felles historie om en ungdomsskolehverdag som måtte være annerledes for å oppleve mestring. Og gjennom det arbeidet opplevde vi voksne mestring også. Viktige erfaringer å ha med videre i livet. Vi hadde mange gode langspillere den gangen. Er så takknemlige for at gutta dine bryr seg om meg og familien min. Og situasjonen vi står i nå viser hvor lite fag betyr, når så mye annet er vanskelig. Gleder meg til å treffe Anders og Eirik snart. Ta vare på deg selv og familien. Den betyr alt♥️

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.