En annerledes guttetur

Vi opplever å mestre det meste av det vi står i. Og hovedårsaken til at vi gjør det, er Syver. Han er vår motivator og vårt forbilde. Innlegget handler om vår første tur alene. En fantastisk reise som vi deler bilder fra. Alle mine innlegg kan lyttes til direkte i nettleseren.

Syver klar til å kaste snø på meg. Smilende med blikket mot himmelen. I grønn kjeledress, sort lue og sorte votter. Snø i bakgrunnen.
Klikk på lenken for å lytte til innlegget hvor som helst.

I den mørke skinnsalongen til Oldemor Solveig sitter to spente gutter klar for avreise. Syver sitter der, full av spenning i selskap med forventninger, og jeg med både glede og sorg. Vi skal nemlig på vår aller første guttetur sammen og har besøkt Syver sine oldeforeldre for å hilse på før vi blir borte i flere uker. Jeg gleder meg til turen, men kjenner at det hele kan bli litt vanskelig også. Gutteturen vår går nemlig til et litt annerledes reisemål, et sted vi ikke visste om før Syver mistet det meste av synet sitt. Og vi reiser dit sammen med andre som helt sikkert også havner på et sted de ikke visste om, og ikke hadde sett for seg å havne. Og selv om vi har noe til felles, vi som fikk tilbudet om å reise til dette stedet, noe som kan knytte oss sammen, så er det vi har til felles temmelig vondt innimellom. For stedet vi reiser til er et sted for mennesker med funksjonsnedsettelser. Og Syver og jeg reiser dit fordi Syver er blind. Vi skal på en annerledes guttetur. Vi skal tre uker på Beitostølen Helsesportsenter. Etter at Syver hadde fått en lapp til lommeboka si fortalte han oldeforeldrene sine at nå, nå skal vi ut for å oppdage verden.

Syver ikledd grønn vinterdress, sorte votter, sorte sko og sort lue, med snøbrett på beina. Trær og himmel i bakgrunnen. Han står på brettet i akebakken.
Syver i grønn vinterdress, med hvit hjelm på hodet. Han sitter på oransje rattkjelke i toppen av akebakken. Han satte utfor alene og klarte seg bra.

Syver har gledet seg til gutteturen i flere måneder. Han har fortalt alle om turen. Både familie, venner og bekjente. Når jeg tenker meg om, har han sikkert fortalt det til tilfeldig forbipasserende innimellom også, for Syver er en pratsom type. Han liker å bli både sett og hørt, som de fleste andre. Og når han skal gjøre noe spennende, vil han gjerne fortelle om det både før, under og etterpå. Og som alle andre, liker han også å kjenne på mestring. Det har vi lovet ham massevis av på Beitostølen. For Beitostølen Helsesportsenter er knallgode på mestring. Det har vi nemlig fått høre fra mange andre som har vært der før oss.

Syver sitter på ryggen til en stor svart hest. En dølahest som Syver får ri på. Han rekker begge hendene i været på hesteryggen og er superstolt

Vi har vært på Beitostølen Helsesportsenter i fem dager nå. Fem dager fulle av aktivitet. Fem dager fulle av mestring. Fem dager sammen med positivt og omsorgsfullt personale, et bredt utvalg fagfolk på et sted som gjennom hele sin femtiårige historie har skapt mestring for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Og de har muliggjort det med en enkel visjon. En visjon om å fokusere på mulighetene i hvert enkelt menneske, framfor begrensningene. De har gjort det ved å skape et miljø hvor både bygg, utstyr og mennesker skaper muligheter. Muligheter for hvem som helst, uavhengig av hvilke psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser gjestene har. Syver kunne hatt med hele klassen sin hit han, og de ville kunne oppleve mestring alle sammen. De ville elsket å være her sammen med Syver. De ville elsket stedet, menneskene, aktivitetene og kjent på mestring hele gjengen.

Syver i toppen av klatreveggen. Med seler og egen instruktør nådde han sju meter over bakken.

Jeg drømmer ikke lengre om at Syver skal få se igjen. Det er ikke mulig. Vi må legge håpet vårt i noe annet. Håpet vårt ligger i at vi kan klare å muliggjøre mestring i Syvers hverdag. At vi og mennesker rundt ham klarer å tenke annerledes enn før. At vi evner å åpne øynene for alle muligheter god tilrettelegging gir, og at Syver ser det selv også. Vi ønsker at han kan få leve godt med den funksjonsnedsettelsen han har, og at han både får og tar sin plass sammen med andre. Og så drømmer vi om at vi skal få oppleve flere slike steder som Beitostølen Helsesportsenter. Steder hvor alle kan oppleve mestring og inkludering, uavhengig av om de lever med funksjonsnedsettelser eller er funksjonsfriske. Og jeg drømmer om at slike steder ikke er annerledes lenger. At du finner de på hjemplassen din eller på en hvilken som helst guttetur. At hjemplassen din, uavhengig av hvor du bor, har en visjon om å tilrettelegge for mestring og inkludering for både deg og alle andre der. Og om vi ønsker oss et slikt inkluderende samfunn, så er det ikke enkeltmenneskers behov som gjør tilretteleggingen nødvendig. Den er nødvendig for å imøtekomme samfunnets behov, dersom det skal være inkluderende. For enkeltpersoners funksjonsnedsettelse er ikke begrensende alene, den forsterkes av lokalsamfunnets manglende evne til å se hvor begrensende manglende tilrettelegging faktisk er. «Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi vi ikke ser med øynene. Noen fordi vi ikke ser med tankene. De aller fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre.» Ord av Erling Stordahl, grunnleggeren av Beitostølen Helsesportsenter og hovedårsaken til at vi fikk tilbudet om denne annerledes gutteturen. La oss adoptere hans visjon, åpne hverandres øyne og skape muligheter for mestring. Mestring for livet og mestring for alle.

Syver i slalombakken med slalomskia på. En egen instruktør gjorde at han opplevde masse mestring.

Syver gikk til fots. Ikledd grønn vinterdress, docboots og med snowboardet under armen, traska han i snøen. Selv om oppoverbakken var både bratt og lang, så kom han seg til toppen til slutt. Jeg blei igjen i bunnen av bakken og sto klar med kameraet for å filme den nydelige innsatsen hans. For når Syver er motivert for noe, noe han er for det aller meste, så er han ivrig på å få til, selv om han kan slite litt i starten. De to første turene på snøbrettet endte med et par fall. Han mente det var vanskelig og jeg sa at vi kunne øve mer en annen dag. Jeg var gira på å komme meg inn igjen i varmen, men Syver ville ha en siste tur. Syver gikk til topps igjen og spente beina inni brettet før han dytta fart og satte utfor. Det gikk ikke så fort i starten, og innimellom satt han seg på huk på brettet, men han kom seg opp igjen i stående. Jeg sto i bunnen av bakken og ble vitne til en fantastisk prestasjon. Syver sto på snøbrettet hele bakken ned. Fra topp til bunn. Turen endte i en polstra lyktestolpe, men det gjorde ingen verdens ting. Prestasjonen, jubelen og gleden av mestring ble foreviget og er et av mine stolteste øyeblikk som pappa. Syver skal ut for å oppdage verden!

Se turen her: Snowboard som blind

Syver på spark foran Beitostølen Helsesportsenter. Lua lyser i halvmørket og er en gave fra organisasjonen MOT.

DA HIMMELN RASTE NED

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt. 

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått. 

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt, 

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam! 

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram! 

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær. 

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær. 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra 

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa 

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind 

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn 

Øyvind Blindheim, 2018

Hold av en plass til meg, et innlegg jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i når livet byr på utfordringer.

Vær verdifull, Midt i sorgen og vanskelige tider, reiste jeg fra jobb med verdens deiligste følelse. Hva hadde skjedd? Hvem hadde jeg møtt? Et innlegg om å håndtere sorg, sammen med andre.

Alt du ikke ser, et innlegg om psykisk helse og viktigheten av å bidra til at andre kan bære byrdene sine. Hva har folk i ryggsekken?

Hvordan se hverandre, sånn på ordentlig: Å se hverandre handler om så mye mer enn hva øyet kan oppdage. Vit det, når du møter Syver, som ikke kan se deg slik som før.

Vis MOT, Mot til å bry deg, både om deg selv og mennesker rundt deg.

#MOT #omsorg #ShetlandsBlindheim #modig #brydeg #hverdagslykke #livet #livsmestring #mestring #blind #blindeforbundet #ålesund #giske #Valderøya #Synstolking #Skole #ungdom #beitostølen #beitostølenhelsesportsenter

2 kommentarer til «En annerledes guttetur»

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.