Isen på Lamella

Hvordan kan kjøpet av is skape refleksjoner rundt inkludering, mestring og tilrettelegging? Hva ville jeg gjort annerledes da Syver og jeg kjøpte oss is?

Syver og Øyvind med hver sin is i handa. Øyvind smiler og ser i kamera, Syver smiler ikke. Glassvegg i bakgrunnen.
Syver og jeg nyter sorbétis utenfor Lamella i Ålesund

En ny favoritt?

«Enda en smaksprøve?» Syver åpnet munnen og fikk en skje med bringebærsorbet på tunga. Etter et par sekunder var han skråsikker, og ba om enda ei kule i kjeksen. «Bringebær skal nederst, under sitronen». En ny favorittkombinasjon? Og han skulle selvfølgelig ha de i kjeks. Etter et par dype og gode drag med is-skjeen, blei to solide kuler sorbét lagt i hjemmelaget kjeks. Deretter strakk betjeningen seg over disken, og holdt fram isen mot Syver. Syver strakk fram handa si, men fant den ikke. Etter en liten stund dultet jeg litt borti handa til Syver, og førte den mot isen slik at han skulle finne den. «Du må holde stokken min, pappa! Kan ikke spise is med den.»

På vei ut av butikken sto døra i veien, den var nemlig lukket. Ei glassdør. Syver måtte sjekke om den var åpen eller lukket, og deretter om den åpnet seg utover eller innover. Det var litt vrient med en stor is i handa, derfor hjalp jeg til slik at vi kom oss ut på gata. «Si ifra hvis her e snublekanta, pappa!»  Like etterpå satte vi oss ned i ei trapp like ved, og nøt både sorbét og sol. Lykke.

Syver kjører på hooverboard. Et slikt brett med to hjul, ett til hver fot. Med bøy i knærne, ikledd shorts og gul T-skjorte, og selvfølgelig med sykkelhjelm på hodet
Ylva holder godt rundt storebroren sin, Syver

En verden full av begrensninger?

Da Syver begynte å miste synet sitt, føltes det som om verden raste sammen. Da vi forsto at han kom til å bli blind, kunne vi ikke forstå hvordan vi noen gang skulle klare å leve lykkelig igjen. Vi så for oss alt det Syver kom til å tape, og med manglende kunnskap om hva slags konsekvenser synstap gir i hverdagen, fikk vi stadige påminnelser om nye begrensninger. For helt i starten, selv om vi virkelig ønsket å være mulighetsfokuserte, var det begrensningene som var enklest å oppdage. Og vi så en hel verden full av de.

Fra tap til seier

Syver så ikke de samme begrensningene som vi så, naturligvis, for han var en gutt på syv år. Hvordan kunne han forstå hvilke konsekvenser synstapet hans ville få i livet som barn, ungdom eller voksen? Alt det vi så for oss at han kom til å gå glipp av, hadde han jo ennå ikke fått oppleve likevel. Burde vi da være bekymret over tap, som ennå ikke var tapt? Burde vi ikke forsøke å endre fokus? Eller i alle fall forsøke å begrense bekymringene våre? Vi klarte, litt etter litt, å dempe noen av de bekymringene vi hadde. Vi klarte til og med å få noen av de helt bort, fordi vi fikk oppleve at Syver mestret, selv på områder vi i begynnelsen hadde avskrevet. Han fortsatte å bygge Lego, han fortsatte å sykle, han fortsatte å se på film, han var i like godt humør som før, og var modigere enn noen gang.

Syver ikledd grønn vinterdress, med sorte votter og sort lue. Han står på snowboard i en alpinbakke. Trær, snø og fin himmel er synlig på bildet.
Syver står på snowboard på Beitostølen Helsesportsenter

Tilrettelegging gir seiere

At Syver må gjøre det meste annerledes enn før, oppleves ikke lenger som et tap. Innimellom gjør det selvsagt det, men med fokus på alt det Syver får til i hverdagen, med tilrettelegging fra både oss og mennesker rundt, og med en egen vilje til å mestre, så opplever vi at det som før opplevdes som tap, også kan oppleves som seiere. Seiere både for Syver og mennesker rundt ham. Seiere vi ønsker flere av. Seiere som er muliggjort fordi vi som samfunn legger til rette for mestring og er bevisst hvordan tilrettelegge.  I mange tilfeller er det så lite som skal til. Helt enkle grep som utgjør en stor forskjell i hverdagen til mennesker med funksjonsnedsettelser. Tiltak som bidrar til et inkluderende samfunn, både lokalt og nasjonalt.

Syver kjører på hooverboard. Et slikt brett med to hjul, ett til hver fot. Med bøy i knærne, ikledd shorts og gul T-skjorte, og selvfølgelig med sykkelhjelm på hodet 
.
Syver kjører hooverboard for første gang.

Vi drømmer om steder tilrettelagt for mestring

Syver klar til å kaste snø på meg. Smilende med blikket mot himmelen. I grønn kjeledress, sort lue og sorte votter. Snø i bakgrunnen.

I utdraget nedenfor drømmer jeg om et samfunn tilrettelagt for alle, med steder hvor alle kan oppleve å mestre i hverdagen. Utdraget er hentet fra innlegget mitt «En annerledes guttetur», hvor Syver og jeg er på tur til Beitostølen Helsesportsenter.

«Steder hvor alle kan oppleve mestring og inkludering, uavhengig av om de lever med funksjonsnedsettelser eller er funksjonsfriske. Og jeg drømmer om at slike steder ikke er annerledes lenger. At du finner de på hjemplassen din eller på en hvilken som helst guttetur. At hjemplassen din, uavhengig av hvor du bor, har en visjon om å tilrettelegge for mestring og inkludering for både deg og alle andre der. Og om vi ønsker oss et slikt inkluderende samfunn, så er det ikke enkeltmenneskers behov som gjør tilretteleggingen nødvendig. Den er nødvendig for å imøtekomme samfunnets behov, dersom det skal være inkluderende. For enkeltpersoners funksjonsnedsettelse er ikke begrensende alene, den forsterkes av lokalsamfunnets manglende evne til å se hvor begrensende manglende tilrettelegging faktisk er.» Hentet fra innlegget mitt, «En annerledes guttetur».

En vennlig påminnelse

Etter et par dype og gode drag med is-skjeen, blei to solide kuler sorbét lagt i hjemmelaget kjeks. Deretter strakk betjeningen seg over disken, og holdt fram isen foran Syver. Syver strakk fram handa si, men fant den ikke. Etter en liten stund dultet jeg litt borti handa til betjeningen, og førte den mot Syver sin, slik at han kunne finne isen. En vennlig påminnelse om hvordan akkurat hun kunne, på enkelt vis, utgjøre en forskjell i møte med Syver. Og kanskje kan påminnelsen være bevisstgjørende?

Oppholdet vårt på Beitostølen Helsesportsenter

Syver sammen med studentene Henrik og Steffen. De smilet sittende på huk ved siden av Syver i bunnen av alpinbakken ved Beitostølen Helsesportsenter.
Syver sammen med studentene Henrik og Steffen i bunnen av alpinbakken ved Beitostølen Helsesportsenter.

Les de tre innleggene mine fra da Syver og jeg var på guttetur til Beitostølen Helsesportsenter. Et fantastisk sted, skapt for mestring, hvor de fokuserer på mulighetene i hvert enkelt menneske, og ikke begrensningene.

Andre tekster dere vil like

Hold av en plass til meg, et innlegg jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i når livet byr på utfordringer.

Vær verdifull, Midt i sorgen og vanskelige tider, reiste jeg fra jobb med verdens deiligste følelse. Hva hadde skjedd? Hvem hadde jeg møtt? Et innlegg om å håndtere sorg, sammen med andre.

Alt du ikke ser, et innlegg om psykisk helse og viktigheten av å bidra til at andre kan bære byrdene sine. Hva har folk i ryggsekken?

Hvordan se hverandre, sånn på ordentlig: Å se hverandre handler om så mye mer enn hva øyet kan oppdage. Vit det, når du møter Syver, som ikke kan se deg slik som før.

Vis MOT, Mot til å bry deg, både om deg selv og mennesker rundt deg.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.