Lære å se på nytt

Familien Blindheim må lære å se på nytt og det er krevende for både Syver og oss andre. Vi vil gjerne dele med dere noe av det vi erfarer, for at dere skal forstå at å være blind ikke er det samme som at alt er sort.

Sett fra avstand er det vanskelig å forstå hva det innebærer å være blind. Jeg har alltid trodd at alle blinde ikke ser noe som helst. Og at det de ser, når de ikke ser, er sort. Som om en slår av lyset om natten liksom. Nå som Syver har blitt blind, vet jeg jo at det er feil. Blinde kan også se, ha en synstest som. Del gjerne, slik at alle kan forstå.

Syver sitt syn har gradvis, og raskt, blitt dårligere. Allerede rundt julaften 2018, hadde Syver sin synsstyrke nådd det som er øvre grense for å bli kategorisert som blind. Da, alene grunnet målt synsstyrke, visus, med beste brilletilpasning, som lå på 0,05, derav 5% syn (0,05 av 100% =5%) Altså målt synsstyrke med briller på.

At det fantes ulike kategorier av blind, var nytt for meg. Og samtidig fortalte visus 0,05 eller 5% meg ingenting. Ville det si at han så 95% svart og 5% skarpt? Som et slags delvis tildekket fotografi? Jeg ber dere ta en titt på denne informasjonen fra Blindeforbundet. Den gir deg større forutsetning for å forstå hvordan Syver og andre synshemmede ser.

WHOs definisjon på blind/svaksynt

Syver kjører båt på Sørlandet

Det er mange av dere som lurer på hvor godt Syver egentlig ser. Flere av dere har sett han på tur med sparkesykkelen sin. Mange har sett han leke med venner. Noen av dere har til og med sett han sykle. Hvordan kan han da være blind? Det finnes ikke noe enkelt svar som egner seg for blogg. Det hele er komplisert. Syver sitt korte svar, sier likevel veldig mye. «Men, Pappa, e har jo sett og gjort det før!»

Syver er så heldig at han har vært normaltseende før. Det gir han et visuelt begrepsapparat som er til stor hjelp for ham når han skal tolke omgivelsene sine. Og mange av omgivelsene han er i nå, har han allerede et kart over i hodet sitt. Han kan skru på en slags autopilot, som gjør at han mestrer å bevege seg på området. Og det han ser av objekter, trenger han ikke avkode, fordi han husker at det var en lenestol, tv, sofa, krakk, kaffemaskin osv.

Tilrettelegging muliggjør mestring. Gode ledelinjer på Hunderfossen

Men da forstår du sikkert hvor vanskelig det kan være hvis noen har rotet til området, flyttet på en stol, tatt bort en kommode, slengt fra deg et par sko i tillegg til å la ei skapdør stå åpen. I tillegg er lysforhold innendørs gjerne dårligere enn dagslyset ute. Tilgjengelig lys er også en faktor i hverdagen til Syver. Spesielt viktig fordi han er avhengig av kontraster for å forstå hva han ser.

Huset vårt på Nordstranda har boltreplass for alle

Syver skal lære seg å tolke omgivelser på en ny måte. Han kan ikke lenger være avhengig av synet sitt for å forstå omgivelsene sine. Han trener opp andre sanser og skal bruke de når han tilegner seg informasjon. Det krever en stor omstilling, både for ham og oss. Og han takler det hele veldig bra. Han er rett og slett supergod på å være blind.

Selv om vi forsøker å vise at vi mestrer det livet gir oss, er dere selvfølgelig klar over at alt det vi opplever nå er fryktelig vanskelig. Og det er overraskende hvor lenge en kan gå rundt å ha det vondt, men likevel klare å ha det godt innimellom. Vi opplever det likevel som viktig å dele, for både vår og Syver sin del. Han er tjent med at omgivelser er klar over alt han klarer med tilrettelegging og MOT!

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag!

Lære å se, igjen

Slik fra avstand så ser du ingenting
Du trenger å komme deg nær
Legge merke til andre inntrykk
For å forstå hvordan verden er
Og når du tror du har hele bildet,
da kommer den kvalmende brått,
Den følelsen av avmakt,
Når alt av lys farger verden i grått

Og når himmelen bare mørkner, og lyset det svinner hen
Sitter du og jeg alene, og lærer å se, igjen
Sitter du og jeg alene, og lærer å se igjen

Du vil bry deg, men vet ikke hvordan,
Og sier at du forstår
For du mener at livet er vansk’lig
Du viser til egne sår
Og når du tror du har hele bildet
Da kommer den kvalmende brått
Den følelsen av avmakt,
Når alt det du deler, kun gjør deg selv godt

Og når himmelen bare mørkner, og lyset det svinner hen
Sitter du og jeg alene, og lærer å se, igjen
Sitter du og jeg alene, og lærer å se igjen

Du kan ikke gi det til andre,
du må finne ut av det her selv,
Håndtere det slik at du flyter,
Selv i den strieste elv
Og når du tror du har hele bildet
Da kommer den kvalmende brått,
Den følelsen av avmakt,
Når sorgen endrer deg, og trolig for godt

Og når himmelen bare mørkner, og lyset det svinner hen
Sitter du og jeg alene, og lærer å se, igjen
Sitter du og jeg alene, og lærer å se igjen

Øyvind Blindheim, 2019

Du vil like disse også!

En verden full av muligheter

Å plukke stjerner fra himmelen

Syver, et modig forbilde

Vi kan klare alt!

3 kommentarer til «Lære å se på nytt»

  1. Det blir omtrent som med oss som er døve. De fleste døve har en bitteliten hørselsrest, men hvorvidt man nyttiggjør seg den, er veldig individuelt:) Spennende å lese bloggen din! Jeg har alltid lurt på om blinde i voksen alder føler at de ønsker å kunne se? Som døvfødt har jeg aldri hatt et ønske om å bli «hørende». Jeg opplever mye spennende fordi jeg er døv, men det er nødvendig for min lykke å også tilbringe tid med likesinnede. Man får et unikt bånd, og «kjente» i hele Norge og verden – døveverden er liten. Kanskje er det slik med blinde også? 🙂

    1. Tusen takk for at du deler, Tove. Det setter jeg stor pris på. Kanskje kan den blindes og den døves verden bli mer synlig for andre når vi deler. Og det skaper nok større forutsetninger for å forstå hvilke utfordringer OG muligheter begge verdenene har. Takk igjen, Tove!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.