Når unger lurer på hvorfor de voksne oppfører seg som de gjør på fotballkamp

Bilder er dessverre ikke fra dagens kamp. 

I dag var familien på fotballkamp på Color Line Stadion for å se Aafk slå Nest Sotra. Kona mi, jeg, jenta mi på snart seks og gutten min på snart syv, tok turen selv om det var fryktelig kaldt ute. Med flere lag ull, pledd og varme votter, heiet vi godt og håpte på mange mål. Vi er ganske ofte på fotballkamp. Fotball, popcorn, brus og kaffi er en kjekk kombinasjon. Popcorn er spesielt populært, i alle fall dersom fotballkampen begynner å bli litt kjedelig. Da er popcorn redningen.

Det hele var en positiv opplevelse og vi håper sterkt at Aafk klarer å rykke opp til Tippeligaen. Selv om mye av spillet i dag, kanskje ikke var på tippeliganivå. Publikum var engasjerte og de argeste supporterne var brukbart gira gjennom hele kampen. Selv når Aafk gjorde feil og mistet ballen, fortsatte de beste supporterne og synge sine fengende kamprop. Tommel opp og kudos til Stormen og de andre supporterne som vrengte stemmebåndene sine i dag!

Like bak guttungen min satt det en eldre mann. En mann som helt sikkert anser seg som en stor Aafk-fan. Han var ikke stille et sekund og hadde sterke og bastante meninger om alt som skjedde utpå matta. Guttungen min snudde seg noen ganger og jeg hadde vel et håp om at litt øyekontakt med en seksåring skulle gjøre at den høylytte karen valgte bort de styggeste glosene sine. Øyekontakten med seksåringen min blei dessverre ikke påminning god nok. Med folkeskikken forlagt hjemme, fortsatte mannen å utbasunere uten filter, med kona si som humrende kommentator. Mannen som satt med knærne sine femten centimeter fra guttungen sitt hode.

Heldigvis hadde både jeg og guttungen mot nok til å si ifra et par ganger. Da mannen begynte å nevne spillere ved navn og samtidig kalle de både tosker og det som verre er, snudde Syver seg og sa høyt- Det der var ikke fint å si! Deretter gjentok Syver det hele en gang til mens han så opp på meg og sa, er du ikke enig, pappa? Jeg sa meg enig og gjentok det guttungen hadde sagt. Da blei det stille en liten stund. Gjett om jeg var stolt!

Litt ut i andre omgang var mannen bak oss godt igang igjen med glosene sine. Da han ved et par anledninger ropte ekstra høyt, snudde Syver seg og sa, de hører deg ikke, altså. De kan ikke høre deg der nede. Nydelig, tenkte jeg! Helt nydelig!

Jeg forstår at kjærligheten til fotball og laget ditt henter fram mange følelser i deg. Og at det fort kan glippe ut et par ukvemsord når frustrasjonen bobler over. Men vær så snill, gjør et bitte lite forsøk på å begrense språkbruken din når Aafk inviterer familien på fotballkamp. Unger tåler mye, og jeg mener ikke at vi skal skjerme de fra alt, dette innlegget er på ingen måte ment slik. Likevel mener jeg at om du er en virkelig supporter, en som ønsker at laget ditt skal lykkes og at spillerne skal spille gode fotballkamper. Ja, da kan det være greit at det du hiver ut av deg er farget av akkurat det ønske.

Heia, Aafk! Heia Ålesund! Heia alle ekte supportere!

#MOT #Aafk

8 kommentarer til «Når unger lurer på hvorfor de voksne oppfører seg som de gjør på fotballkamp»

  1. Viktig tema! Eg forstår ikkje kvifor folk reiser på fotballkamp berre for å sitje og spy ut galle uansett kva som skjer. Kor er då fotballgleda? Og når dei i tillegg ropar SKYYYT frå midtbana, ja då kan dei strengt talt halde seg heime! Satt på spissen:)

    1. Aafk: Heldigvis er det mange som heier med hjertet OG haudet:) Selvsagt helt greit å være litt negativ innimellom, forårsaket av frustrasjon. Det tåler de fleste. Men måten vi gjør det på bør være noen lunde sivilisert. Da er det kjekkere å dra på kamp, for hele familien:) Håper på opprykk!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.