Solnedgang i øst!

Innlegget ble skrevet for noen uker siden. Derfor er det ikke i dag Syver har bursdag. Innlegget er likevel både godt og viktig, selv om det dukker opp noen uker etter at det ble skrevet.

Lytt til innlegget direkte i nettleseren eller via strømming

Syver har bursdag i dag. Åtte år siden han blei født på sykehuset på Åse. Tida flyr og vi er så inderlig takknemlig for at vi fikk en så god og omsorgsfull gutt. Vi er så glade for alle de gode egenskapen han har, og alle de flotte menneskene han har rundt seg.

Fotografering på Syre
Stranda på Syre like utenfor Skudeneshavn. Syver og Ylva glisende i hver sin strandstol.

I helga var familien Blindheim i Skudeneshavn på Karmøy. Der fikk vi være sammen med mange gode venner. Etter mange år på Sørlandet om sommeren har vi blitt kjent med mange fra Karmøy. Og det var spesielt kjekt at svigerfar og Kristine stelte istand en kjempefest for ungene. Høydepunktet på festen var nok da 20 unger pyntet 5 pepperkakehus, knuste de like etterpå og gomlet i seg det aller meste av de.

Syver gleder seg til å knuse pepperkakehus.

Jeg ville dele noe med dere i dag, noe som kan være fint å tenke på når dere forsøker å forstå hvordan Syver ser verden. For ettersom han har sett før, kan han se for seg hvordan ting ser ut. Han vet hvordan de ulike fargene ser ut, selv om han ikke kan se farger. Han vet hvordan Lydia og jeg ser ut, og er så heldig at han kan se for seg 2018-utgavene av oss resten av livet. Han vet hvordan klassekameratene ser ut, og de fantastiske voksne han har rundt seg på skolen. For han har sett de før.

Ylva smilende på Stranda på Syre. Lyst hår, briller og grønn jakke

For noen dager siden fortalte Syver meg at det er så rart at han ser når han drømmer. For når han drømmer er han ikke blind. Når han drømmer ser han alt slik som det skal være. Og så, når han våkner om morgenen, da er han blind igjen. Dette er helt nytt for meg. Jeg har aldri tenkt over at blinde kan se når de drømmer. Det perspektivet er det Syver som gir oss.

Ylva er klar for å knuse pepperkakehus.

Under den ene flyturen, til eller fra Karmøy, var det bekmørkt ute. Syver satte ved vinduet og jeg ved siden av han. Han kikket ut vinduet titt og ofte, men like før vi skulle lande, utbrøt han «Å, se den fine solnedgangen da pappa!» han kikket ut vinduet, mot øst, og var så fornøyd. Og akkurat da tenkte jeg, at han faktisk så en solnedgang. Det synsinntrykket han satt med der og da, det var en vakker solnedgang. Jeg visste jo at det var lyset på tuppen av vingen på flyet. Et sterkt hvitt lys i alt det sorte en kunne se ut vinduet. Der jeg så ingenting annet enn et sterkt hvitt lys, så Syver en nydelig solnedgang.

Syver og Ylva på hytta på Sørlandet

Neste gang dere kjører forbi huset vårt på Nordstranda vil jeg at dere skal legge merke til julelysene på treet uttafor huset vårt. Det er pyntet med lys i ulike farger, kjøpt inn i år fordi Syver ville ha det slik. Syver vet hvordan de ser ut, selv om han ikke ser det slik som oss andre. Jeg ønsker derfor å utfordre dere på å tenke på alt det Syver faktisk kan se, alle de synsinntrykk han fortsatt kan bruke for å forklare, alle de detaljerte skildringene han kan komme med. Syver ser fortsatt på tv, selv om han ofte gjør det fra rommet ved siden av, mens han bygger Lego. Syver ser, selv om han gjør det annerledes.

Syver har noen tenkepauser i løpet av dagen.

Når du prøver å forstå hvordan jeg ser, men alt du tenker på er alt det jeg ikke kan se, da glemmer du noe vesentlig. For å se er mye mer enn det øyet kan oppdage. Og forstår du ikke det, hvordan skal vi da noensinne se hverandre igjen?

Øyvind Blindheim

DA HIMMELN RASTE NED

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt. 

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått. 

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt, 

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam! 

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram! 

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær. 

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær. 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra 

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa 

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind 

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn

Øyvind Blindheim

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag

Medvind!

For ei uke! Familien Blindheim har fått oppleve så mye fint og spennende. Besøk hos Blindeforbundet, og tur til Karmøya utenfor Haugesund. Vi seiler i medvind, sammen med en haug av folk som heiser på oss.

Karsten viser Syver hvordan han bruker mobiltelefon uten å kunne se den. Siri på IPhonen kan være til stor hjelp.

På onsdag fløy selveste Generalsekretæren i Blindeforbundet ens ærend til Ålesund for å treffe Syver og familien. På Blindeforbundet sitt kontor i Ålesund, blei vi møtt med bløtkake, brus, pakker og julekalendere. De hyggelige menneskene som jobber der tok imot oss sammen med Generalsekretær Karsten Aak og kommunikasjonsanssjef Mia Jacobsen, begge fra Blindeforbundet.

En plakat vi er stolte av. En takk for gaven og ikke minst «Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag» på punktskrift

For barna var det selvsagt stas å få julekalender og godterier, men plakaten vi fikk var den som gjorde sterkest inntrykk på Lydia og meg. For med bilder hentet fra Blindeforbundets ulike opplevelsessenteret og et par bilder fra bloggen vår, var den også et synlig bevis på en av familiens stolteste bragder. For sammen med alle de som heier på oss og alle de som spiller på laget vårt, samlet vi sammen inn en betydelig sum penger til Blindeforbundet i sommer. Det er vi stolte av, og ikke minst utrolig takknemlige for å ha fått til. Og så var det ekstra spesielt å få lese «Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag» på punktskrift.

På besøk i 7a på Volsdalen barneskole. Syver og jeg i hver vår godstol foran klassen. Første møte med en fantastisk gjeng!

I fredagens utgave av Sunnmørsposten kunne dere lese om festen vår hos Blindeforbundet. Med bilder av familien og intervju med både Syver, meg og Generalsekretæren, skreiv Sunnmørsposten en viktig artikkel. En artikkel med et perspektiv fra mennesker som lever liv hvor de mestrer utfordringer. Og en artikkel med eksempler på mennesker som, med enkle grep, ønsker å bidra til at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan få mestre hverdagen. For når jeg ser tilbake på dagen, og leser historien i Sunnmørsposten, er det spesielt én ting jeg velger å ha fokus på. Og det er den delen hvor jeg forteller om 7A ved Volsdalen skole, som målrettet og med stort engasjement valgte å undersøke hvor godt tilrettelagt bysentrum er for blinde og svaksynte. For dere som kjenner til den gjengen, dere vet at engasjementet ikke har gitt seg. Selv nå når Lego League er over, så ønsker de fortsatt å utgjøre en forskjell. Familien Blindheim er så utrolig stolte over å ha 7A med på laget vårt. Og om de kontakter dere for å få hjelp til å gjennomføre tiltak i lokalsamfunnet, så vet jeg at dere vil stille opp dere også.

Her blir Syver intervjuet til Blindeforbundet sitt eget radioprogram. Ylva ser på spill tilrettelagt for blinde og svaksynte

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag!

Råtøff brannbil!

Sorteringen, og repetisjon av hvor de ulike delene ligger, er avgjørende for hvor selvstendig Syver er i bygginga. På bildet er deler delt i ni kategorier.

God synstolking gir mulighet for masse mestring. Gjennom god synstolking kan Syver tilegne seg informasjon og kunnskap som han før kunne fått gjennom synet sitt. Og når Syver skal bygge Lego etter bruksanvisning, trenger han selvsagt hjelp. Det er jeg som må omgjøre bilder og anvisninger til ord han kan forstå. Og innimellom forstår jeg ikke at jeg i det hele tatt gjør meg forstått. Likevel kommer vi oss videre i bygginga. Innimellom må jeg låne fingrene hans for å dra linjer og vise til ulike deler når jeg forklarer, men når jeg først har gjort det husker Syver stort sett delene videre i bygginga.

Nå er motor og alle tannhjulene på plass.

I går skreiv jeg at vi må finne den riktige balansen mellom hjelp og «klare selv». For mestringen sin skyld skal selvfølgelig Syver oppleve at han har bygget Legoen selv, men med synstolking fra meg. Likevel må jeg hjelpe til de gangene hverken tredje eller fjerde forsøk gir resultater. For det ville jeg jo gjort om han var seende også.

Delene på bildet kaller vi spiker. Hvilke tror dere vi ikke kan skille fra hverandre uten øyne?

Vi forstår hverandre godt nå, når vi forklarer hvordan de ulike delene er formet. De aller fleste delene har former eller overflater som skiller de fra andre deler. Heldigvis er det bare noen få deler, som lys og «småspiker», som ikke er ulike i annet enn farge. De må vi sortere fra hverandre slik at Syver kan velge rett.

Når jeg sier rød eller blå spiker, vet Syver at den ene har kors i kortenden, mens den andre er rund i begge ender. Og siden Syver ser med fingrene, finner han riktig hver gang.

Når vi sorterer, gjør vi det sammen. Og repetisjonen vi får da, gjør at Syver husker hvor de ulike delene ligger. Vi sorterer i matbokser og lokk, i tillegg har vi et eget byggelokk hvor vi legger delene vi trenger til neste byggetrinn. Deretter begynner arbeidet med å avkode/omkode det visuelle (det jeg ser) til det taktile (det Syver kjenner med fingrene). Når vi får til det, da opplever både Syver og jeg mestring. Da er det veldig gøy å bygge LEGO!

#norge #lego #legofan #legoninjago #legotechnic #synstolking #synstolkning #sammen #sterkeresammen #giske #Ålesund #valderøya #vestlandet #hverdag #hverdagslykke #blind #blindeforbundet #Mot #forbilde #livsmestring #leve #familie

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag 🙌

Meg, Ylva og Syver i toppen av tårnet til Tobias i Kardemomme by.

Hverdag

Ylva og Lydia er småsjuke og vi guttene håper på å slippe unna. Derfor reiste vi på svømmehallen etter skolen sammen med farmor. Middagen tar vi hos henne og Syver hjelper til på kjøkkenet mens jeg ligger på sofaen. Med fyr i peisen og kaffekoppen i handa blei jeg utfordra av Lydia på å skrive et helt ordinært innlegg om hverdagen.

Farmor Hildegunn og Syver på kjøkkenet i barndomshjemmet mitt Olsvika. På benken ligger ingredienser til Spagetti og kjøttdeig

Hverdagen for familien Blindheim er litt annerledes enn mange andre. Blant annet fordi jeg har mulighet til å arbeide redusert, men få dekket lønnstap av Nav. Det gir oss mer tid sammen som familie og det gjør at vi kan skru ned tempoet litt.

Nå håper vi sterkt at alle er friske når vi skal besøke Blindeforbundet på onsdag. Da skal vi få hilse på generalsekretæren og noen andre i Blindeforbundet Møre og Romsdal. Det gleder vi oss til.

Ha ei strålende uke!

7A Hverdagshelter!

Vi har fått møte en gjeng med hverdagshelter. Mennesker som har brukt tid på å planlegge hvordan byen vår kan bli en by for alle. Vi heier på 7A på Volsdalen skole!

Syver og jeg i godstolene til 7a på Volsdalen barneskole. Bruk av bildene i dette innlegget er godkjent.
Innlegget kan lyttes til i nettleser

I forrige uke skreiv jeg om den usynlige ryggsekken vi alle går rundt og bærer på. I innlegget «Alt du ikke ser» ønsket jeg å vise at folk kan gå rundt å ha det vanskelig uten at det nødvendigvis ser sånn ut for andre. Og jeg oppfordret til å bygge gode relasjoner og fortalte at du kan gi andre muligheten til å bry seg ved å også dele det som er vanskelig i livet ditt. Og brått kan de relasjonene du bygger ved å dele, være avgjørende for om du klarer å bære ryggsekken din.

I innlegget oppfordret jeg leserne til å være rause med mennesker rundt seg, men utgangspunktet mitt i innlegget var de mennesker som er nær og i de ulike sosiale miljøene leseren er i. Utgangspunktet var hva du kan gjøre for de rundt deg, og hva de kan gjøre for deg. Det å bidra til at andre føler seg sett og hørt av mennesker rundt, oppleves som en viktig del av det å være inkludert i samfunnet.

Bilde av Syver, sønnen min. Tatt på Giske mens vi så på dyr som beitet like ved oss. Syver er blind, med et lite restsyn i sidesynet.

En annen viktig del av det å føle seg inkludert er at lokalsamfunnet og storsamfunnet setter tilrettelegging for mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser i system. At lokalsamfunnet og storsamfunnet sørger for at alle, også de med ulike typer funksjonsnedsettelser får mulighet til å mestre livet og hverdagen. Gjennom krav til universell utforming i samfunnsplanleggingen kan det tilrettelegges for at så mange som mulig kan delta i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne. Med slike krav kan en sikre seg at kommunale, statlige og private bygg, som for eksempel kjøpesentre, er utformet på en måte som gjør bygget og tjenestene som tilbys der, tilgjengelige for alle. Alle, uavhengig av om de lever med funksjonsnedsettelser eller ikke.

Med krav til universell utforming kan samfunnet også sikre at tilkomst til byggene, fortau, parkeringsplasser og offentlig transport er tilgjengelig for alle. Men i møtet med verden gjennom vårt nye perspektiv, etter at Syver ble svaksynt og så blind, ser vi at mange steder ikke er universelt utformet. Og det er kanskje ikke så rart, men når vi vet at helt enkle tiltak kunne gjort hverdagen til bevegelseshemmede veldig mye bedre, så kjenner vi at vi tidvis blir fortvilet. Da er det helt fantastisk å se at andre tar initiativ for å få på plass tiltak som kan hjelpe. Og spesielt fint og rørende at initiativet kommer ifra barn.

For noen uker siden ble jeg kontaktet av Marit ved Volsdalen barneskole. Klassen hennes er med på First Lego League hvor årets oppdrag er «City Shaper». Temaet utfordrer 600 elever i nye Ålesund på hvordan vi kan bygge byene våre og bygdene våre for fremtiden. By- og bygd-utvikling med fokus på transport, tilgjengelighet og bygningskonstruksjoner. Elevene i 7a har valgt å ha fokus på hvilke utfordringer blinde og svaksynte møter i bysentrum. Med grundig arbeid, dokumentert både gjennom video og bilder, har de kartlagt deler av bysentrum og funnet eksempler på både god og dårlig tilrettelegging. Da jeg fikk høre dette ble jeg så utrolig glad og rørt. Og da Syver og jeg blei invitert på besøk til klassen, Syver som «ekspert», da kunne vi ikke si nei.

Med to godstoler fremst i klasserommet fikk vi mulighet til å fortelle litt om ulike utfordringer Syver har møtt i bysentrum som blind og svaksynt. Klassen var superengasjert og hadde mye å fortelle. De fortalte blant annet om mange av stedene de mente hadde mangel på tilrettelegging, men fortalte også om hvor små endringer som skulle til for å gjøre stedene betydelig bedre tilrettelagt for blinde og svaksynte. Og så fikk Syver vist fram noen av Legoprosjektene våre og fortalt om Legospråk. Det var en veldig fin opplevelse, for både Syver og meg. For en fantastisk gjeng med barn!

Bildet tatt fra bakerst i klasserommet mot vindu og tavle. Store deler av klassen er med i bildet og Syver og jeg sees i bakgrunnen. Besøk hos 7A.
Syver og jeg i godstolene til 7A på Volsdalen barneskole. En veldig fin opplevelse for både Syver og meg. Syver var stolt av å være hentet inn som ekspert.

Et av de stedene vi alle var enig om kunne utbedres, var de ekle kvite stolpene i kjelleren på Ålesund Storsenter. De stolpene har Syver gått på flere ganger, og det har helt sikkert andre blinde og svaksynte gjort. Når jeg tenker meg om kan det jammen hende jeg har gått på en av de selv, for de er rett og slett nærmest usynlige. Om flere steder hadde vært malt i kontrastfarger, ville det vært langt enklere for blinde og svaksynte å bevege seg trygt.

Denne stolpen har nok mange gått på. Hvit stolpe nær forsvinner i det lyse gulvet i kjelleren. Elevene på bildet er ikke fornøyde med det. Visste du forresten at åttiåringer trenger masse ekstra lys for å se godt?

I forrige uke var hele familien Blindheim på vei til Heimdal for å delta på familiekurs i regi av Statped Midt. På et kjøpesenter i Orkanger opplevde vi at tilretteleggingen for blinde og svaksynte var av en helt annen kvalitet enn tilretteleggingen på Ålesund Storsenter. Like etter at ungene hadde sovnet samme kveld fikk jeg tilsendt et bilde ifra Marit. Elevene hennes hadde gjort et stunt for prosjektet sitt og hengt opp sorte bånd på den ene stolpen i kjelleren på Ålesund Storsenter. Og de var så modige at de lot de henge igjen da de reiste tilbake til skolen. For et fantastisk initiativ! For en gladmelding å få, spesielt fint og rørende når hele familien er samlet på familiekurs for å lære oss hvordan håndtere det at Syver, gutten min, har blitt blind.

Her har elever plassert to sorte bånd rundt den hvite stolpen. På den måten kan svaksynte se den og styre unna. Fire glisende gutter med tommel opp.

Jeg håper gjengen fra Volsdalen klarer å vise hvor viktig tilrettelegging for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser er i samfunnet. At enkle grep kan utgjøre en stor forskjell i enkeltmenneskers liv. Jeg håper at initiativ fra modige og omsorgsfulle barn og ungdommer, blir belønnet med at voksne åpner øynene og lytter til hva de har å si. Sammen utvikler vi et samfunn for alle, sammen er vi sterkere. 7A er hverdagshelter!

Elevene finner også eksempler på god tilrettelegging. Her ledefelt og oppmerksomhetsfelt før overgangsfelt.
De grå trappene som går ned til undergangen mot busstasjonen er vanskelig å skille fra hverandre for eldre og svaksynte. Her hadde elevene forslag til utbedring. Vi heier på elevene!

Vis MOT, MOT til å bry deg om andre. Akkurat ditt initiativ kan gjøre en forskjell for andre.

Les noen av de andre innleggene mine om livsmestring og livet som blind. Liker du noe av det, så lik og del. Da får andre muligheten til å lese det også.