På skoletur med Statsraad Lehmkuhl til Shetland

Mitt aller første blogginnlegg var starten på en reiseblogg. En reiseblogg om Kolvikbakken ungdomsskole sin skoletur til Shetland.

Lerwick med Statsraad Lehmkuhl til kai

For en tid tilbake satte foreldre ved Kolvikbakken skole i Ålesund igang arbeidet med å få til en skoletur med seilskuta Statsraad Lehmkuhl. Arbeidet, i tillegg til iherdig dugnadsinnsats fra foreldre og elever ved skolen, førte fram til en tur som var helt utenom det vanlige. Tidligere har jeg selv deltatt på flere klasseturer, men da har de ulike klassene reist til ulike steder og ikke reist på en fellestur hvor trinnets klasser reiser sammen. Med fire klasser på tur var vi 142 medseilere som mønstret på. En fin gjeng med lærere, foreldre og elever var spente på hvordan det ville bli å leve og jobbe så tett på hverandre.

Slik sov vi i, i hengekøyer under dekk

På forhånd var vi delt inn i tre arbeidslag som skulle arbeide på skift ombord på skipet. Rødt, hvitt og blått lag. Skiftene varte fra åtte til tolv, tolv til fire og fire til åtte, natt og dag. Arbeidet besto blant annet av å holde utkikk, stå bøyevakt, holde roret og styre skuta, gå brannvakt og se til at alle hadde det bra. I tillegg hjalp vi også til med renhold, vi ble undervist og forklart om begreper og rutiner på ei seilskute og vi satte opp og pakket ned skipets seil. Og alt dette skulle vi igang med like etter at vi kastet loss i Ålesund og hadde fått i oss vårt første måltid ombord. Bildene og videoene som følger er min reise fra å være en skikkelig landkrabbe, til å bli en sjøsterk medseiler.

Postafen ble anbefalt å ta før turen. Jeg valgte å dele min i småbiter, ta bittelitt og ikke minst altfor sent.

Litt lommerusk, postafenrester som jeg absolutt burde tatt

Egentlig ikke særlig klar for ei natt på dekk

Jeg forsto tidlig at jeg kom til å trenge regntøyet på dekk om natta. Sjøsyken hadde slått knuter på innvollene mine og begynt å hale ut absolutt alt av innhold.

Natta blei temmelig lang, og det for mange andre enn bare meg selv

Salt potetgull gjorde godt dagen etter tidenes oppkastrunde
Jeg blei godt kjent med skipslegen. Mer om det i de neste innleggene.
Bertil Holen fikk fram det beste i meg, selv når jeg var på mitt dårligste. En god reisekamerat!

Bedringens vei var lang, men med litt potetgull nådde jeg fram. Etter noen trøstende ord fra legen fikk jeg takket forpleiningsassistent Bertil Holen for hjelpen. Det viste seg at han ikke hadde gjort så mye annet enn å dokumentere sjøsyken min med video og bilder. Det var heldigvis andre voksne ombord som ga knekkebrød, postafen og trøst, til både meg og alle elevene (Vi fikk litt trøst av Bertil også).

Med det verste unnagjort, sjøsjuka, kunne resten av turen nytes som mannskap på ei av verdens flotteste seilskuter. Mer om det kommer når kona tillater det. Hun sitter nemlig ved siden av meg og bretter klær og kunne tenke seg litt hjelp. Så da skrur jeg av bloggverdenen for en stund og holder henne med selskap.

#Shetland #Seiling #Reise #sjø #hav #Båt #Skute #Klassetur #Skoletur #leirskole #Mann #Humor #Ålesund #Kolvikbakken #Teambuilding #Mote #sjømann #Kvinne #Klær #ShetlandsBlindheim «StatsraadLehmkuhl