Pinnsvinet vårt er sporløst borte!

Foto av Øyvind Blindheim, «Pinnsvin på konglejakt»

https://www.instagram.com/p/BjnqW-gDX2a/?taken-by=blindoy83

I starten av juni møtte jeg på Sonic the hedgehog da jeg skulle gå med bossdunken. For de av dere som ikke henger helt med, Sonic var for Sega, det Mario var for Nintendo. Og han var et pinnsvin som kunne springe sinnsykt fort. Nedenfor ser dere Sonic, brodert med vakre korssting på en cap. Dere ser også en av spillkonsollene til Sega, en konsoll jeg har brukt svært mange timer på.

Licensed from: tookapic pixabay.com

Licensed from: WikimediaImages pixabay.com

Vel, gaming til side…

Det pinnsvinet som jeg har hatt i hagen, var i juni på vei over veien. Og det sprang ikke sinnsykt fort slik som Sonic. Jeg gjorde det jeg kunne for at det ikke skulle bli påkjørt på ferden over, og naboer lurte nok fælt på hvorfor jeg dreiv å vinket at biler måtte slakke ned. Kona mi, Lydia. lurte også fælt på hva jeg dreiv på med da jeg gikk i kjøleskapet og skar opp grønnsaker som om jeg forberedte taco, midt i uka. På vei ut ytterdøra forklarte jeg at jeg skulle forsøke å overtale et pinnsvin om å bli værende hos oss. Jeg hadde også med meg kamera for å forevige krabaten. Kona himla selvsagt med øynene, enten fordi det var fullstendig uinteressant for henne at et pinnsvin var på farefull ferd over gata, eller fordi det var midt i ungenes leggetid. Jeg gav blaffen, og sprang ned gata vår for å nå tak i pinnsvinet igjen.

Etter en ørliten fotoseanse, et par forsøk på lokking med salat og dandering av hagens festbord på et trygt sted, gikk jeg inn igjen til kona. Og hjalp helt sikkert henne med noe også.

Dagene etter lå maten urørt og råtnende igjen, og Bolla pinnsvin var ikke mulig å spore. De siste tre månedene har vi ikke sett noe til han, før nå for et par dager siden da ungene sa de så et dødt pinnsvin i grøfta nedenfor oss. I dag, et par dager etter det igjen, ligger det ikke der, og vi håper selvsagt at det ikke var Bolla. Om noen finner et pinnsvin som ser ensomt og forlatt ut, så la det være i fred. Kanskje kommer det tilbake til oss.

Dersom dere derimot finner et pinnsvin som ser mer enn ensomt og forlatt ut, kanskje det virker hjelpeløst. Så er det mulig å få bistand. Det har vi funnet ut her i familien og det er stor stas for ungene at noen faktisk vier tid til å hjelpe pinnsvin. Pinnsvinhjelpen stiller opp!

Dere kan finne informasjon om Pinnsvinhjelpen på http://www.pinnsvinhjelpen.no/