Solnedgang i øst!

Syver har bursdag i dag. Åtte år siden han blei født på sykehuset på Åse. Tida flyr og vi er så inderlig takknemlig for at vi fikk en så god og omsorgsfull gutt. Vi er så glade for alle de gode egenskapen han har, og alle de flotte menneskene han har rundt seg.

Fotografering på Syre
Stranda på Syre like utenfor Skudeneshavn. Syver og Ylva glisende i hver sin strandstol.

I helga var familien Blindheim i Skudeneshavn på Karmøy. Der fikk vi være sammen med mange gode venner. Etter mange år på Sørlandet om sommeren har vi blitt kjent med mange fra Karmøy. Og det var spesielt kjekt at svigerfar og Kristine stelte istand en kjempefest for ungene. Høydepunktet på festen var nok da 20 unger pyntet 5 pepperkakehus, knuste de like etterpå og gomlet i seg det aller meste av de.

Syver gleder seg til å knuse pepperkakehus.

Jeg ville dele noe med dere i dag, noe som kan være fint å tenke på når dere forsøker å forstå hvordan Syver ser verden. For ettersom han har sett før, kan han se for seg hvordan ting ser ut. Han vet hvordan de ulike fargene ser ut, selv om han ikke kan se farger. Han vet hvordan Lydia og jeg ser ut, og er så heldig at han kan se for seg 2018-utgavene av oss resten av livet. Han vet hvordan klassekameratene ser ut, og de fantastiske voksne han har rundt seg på skolen. For han har sett de før.

Ylva smilende på Stranda på Syre. Lyst hår, briller og grønn jakke

For noen dager siden fortalte Syver meg at det er så rart at han ser når han drømmer. For når han drømmer er han ikke blind. Når han drømmer ser han alt slik som det skal være. Og så, når han våkner om morgenen, da er han blind igjen. Dette er helt nytt for meg. Jeg har aldri tenkt over at blinde kan se når de drømmer. Det perspektivet er det Syver som gir oss.

Ylva er klar for å knuse pepperkakehus.

Under den ene flyturen, til eller fra Karmøy, var det bekmørkt ute. Syver satte ved vinduet og jeg ved siden av han. Han kikket ut vinduet titt og ofte, men like før vi skulle lande, utbrøt han «Å, se den fine solnedgangen da pappa!» han kikket ut vinduet, mot øst, og var så fornøyd. Og akkurat da tenkte jeg, at han faktisk så en solnedgang. Det synsinntrykket han satt med der og da, det var en vakker solnedgang. Jeg visste jo at det var lyset på tuppen av vingen på flyet. Et sterkt hvitt lys i alt det sorte en kunne se ut vinduet. Der jeg så ingenting annet enn et sterkt hvitt lys, så Syver en nydelig solnedgang.

Syver og Ylva på hytta på Sørlandet

Neste gang dere kjører forbi huset vårt på Nordstranda vil jeg at dere skal legge merke til julelysene på treet uttafor huset vårt. Det er pyntet med lys i ulike farger, kjøpt inn i år fordi Syver ville ha det slik. Syver vet hvordan de ser ut, selv om han ikke ser det slik som oss andre. Jeg ønsker derfor å utfordre dere på å tenke på alt det Syver faktisk kan se, alle de synsinntrykk han fortsatt kan bruke for å forklare, alle de detaljerte skildringene han kan komme med. Syver ser fortsatt på tv, selv om han ofte gjør det fra rommet ved siden av, mens han bygger Lego. Syver ser, selv om han gjør det annerledes.

Syver har noen tenkepauser i løpet av dagen.

Når du prøver å forstå hvordan jeg ser, men alt du tenker på er alt det jeg ikke kan se, da glemmer du noe vesentlig. For å se er mye mer enn det øyet kan oppdage. Og forstår du ikke det, hvordan skal vi da noensinne se hverandre igjen?

Øyvind Blindheim

DA HIMMELN RASTE NED

Du ekkje som dei andre du, det vet du veldig godt. 

Du ekkje som dei andre du, med alt det du har fått. 

Du ser det klart, som blod i snø, at nokke har gått galt, 

Og e kan ikkje skjule det, det gjør for vondt, e heilt brutalt 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

Du ekkje som dei andre du, der motstand gjør dei lam! 

Du ekkje som dei andre du, du tar de faktisk fram! 

Du ser det klart, som lys på land, fra beksort ferd langs skjær. 

Og e, kan ikkje finne fram, der e e blind, så hold de nær. 

Ka gjør du for å stå på beina? Ka gjør du for å fortsatt gå?  

E svaret Gud og hellig kraft, et svar på barnetro? 

Eller fulgte superkrefter med, da himmeln raste ned?  

E ekkje som dei andre e, men pappa det e bra 

E ekkje som dei andre e, men slapp av litt, husk ka e sa 

E ser det klart, at du e redd, for at e skal bli blind 

E sir det no, du sa det sjøl, at lyset alltid vinn

Øyvind Blindheim

Vis MOT, Mot til å leve hver eneste dag

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.