Trening med mening! Livsmestring?

Det er så godt å trene ute, hvor vær og vind gjør hver eneste løpetur unik. Selv om jeg løper den samme løypa gang på gang, er opplevelsen ulik hver gang. Når jeg løper på fjellet flyr tankene mine omtrent like mye som beina mine. Jeg mister litt kontroll på begge deler.

De siste måneders regnvær har gjort terrenget på Signalen svært utfordrende å løpe i. Når det er så vått som nå kan de steinene som er trygge å tråkke på i tørrvær, sørge for at du ligger lamslått på bakken fordi du ikke får fotfeste på de. Da lønner det seg å være forsiktig. Da lønner det seg å ha litt erfaring med å løpe i søla. Og det kan faktisk være greit å ha tryna noen ganger også. Det lærer du av og kan ta bedre valg neste løpetur. Du blir tryggere og kan lettere bevege deg gjennom terrenget, med litt lavere risiko. Dette gir en deilig følelse av mestring. Dette gir en følelse av å lykkes.

I livet ellers er det ikke like lett å reise seg om en tryner i søla. Med kjipe opplevelser i ryggsekken blir livet brått vanskeligere å mestre. Det terrenget som har gått greit å orientere seg i, kan straks bli vanskelig å håndtere. Det kan være du kjenner deg trykt ned i søla av et plutselig samlivsbrudd, et dødsfall, egen eller andres sykdom, tung økonomi, eller går rundt meg en dritt følelse av å ikke lykkes på skole eller i jobb. Det kan være så mangt annet også. Da er det nok ikke like lett å få til følelsen av mestring. Da er det ikke like lett å føle at en lykkes. Og gjentar dette seg, igjen og igjen, kan det være fullstendig ødeleggende for et menneske. Og det er ikke sikkert det er synlig. Personen kan subbe i søle og dritt til knærne fordi han eller hun må bevege seg i et terreng som ikke gir mestring lengre. Og det uten at det synes utenpå. Personen kan ha sklidd på stein etter stein, og vært så mange ganger i bakken at turen videre ser håpløs ut. Ingen skal måtte gå slik alene, gjennom et vanskelig liv.

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Snakk med familie og venner om hvordan dere kan, med enkle grep, gjøre hverdagen enklere for noen. Et vennlig smil, et håndtrykk, en klapp på skuldra, et «hvordan har du det, sånn egentlig», en oppmuntrende melding eller en telefonsamtale, kan gjøre underverker for noens psykiske helse.

Vær god, alltid! Vær vennlig, alltid! Vær lyttende og interessert! Vær et positivt øyeblikk i andres liv! Vis mot, og bry deg!


#godnok #Mot #Psykiskhelse #Værenvenn #brydeg #Vismot

8 kommentarer til «Trening med mening! Livsmestring?»

    1. overstokkogstein: Takk! Det var en fin tilbakemelding. Det er først nå nylig jeg har turt å ytre meg på nett. Jeg har vel kjent på redselen for at det ikke er godt nok og at en blir målt opp og i mente på hva en ytrer. Det tenker jeg ikke så mye på lenger og vet at de som leser det jeg skriver forstår hva jeg ønsker å formidle. Og da spiller det liten rolle om det «alltids kan bli bedre»…

  1. Herlig bra skrevet<3 enig med «overstokkogstein» om bloggen din. Du skriver så «vanlige døde» kan kjenne seg igjen og faktisk kjenne på at mulig jeg er bra nok alikevell<3
    Jeg digger bloggen din og du trenger ihvertfall ikke være urolig for å være redd, ikke bra nok eller å bli målt opp og ned, fordi du skriver så folk flest forstår det og med et lett leselig språk med alminnelige ord. Det tenker jeg «når» inn til oss lesere<3

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.