Tro, håp og kjærlighet og deres rolle i sykdom og sorg.

Tro, håp og kjærlighet er viktig i manges liv, og gjør seg sterkt gjeldende når noen du er glad i blir alvorlig syk. I troen på et liv etter døden, ligger også troen på en Gud som er allmektig. Den troen hadde pappa. Jeg hadde først og fremst troen på det norske helsevesen da pappa blei syk. Et topp moderne helsevesen som med tilgang på kompetanse og penger, kunne gjøre pappa frisk igjen. Samtidig hadde mange rundt oss troen på en gud som kunne helbrede, stoppe eller begrense alvorlig sykdom. Og med en slik kombinasjon var tro, håp og kjærlighet samlende for alle som var berørt av pappa sin sykdom.


Framsnakke andre

Det er snart elleve år siden min nydelige pappa døde, etter å ha vært alvorlig kreftsyk i under fire måneder. I et tidligere innlegg skreiv jeg om dette og et av de fantastiske menneskene vi møtte under hans opphold på Åse sykehus. I serien om forbilder ønsker jeg å framsnakke andre og vise til personer som har vært viktige for meg. Med denne opplevelsen som bagasje og bakteppe har jeg flere ganger ønsket å berømme helsepersonell på alle sykehus i Norge. De vet de gjør et viktig arbeid, men føler seg nok enda mer verdsatt om de også får beskjed om dette av pasienter og pårørende. Les gjerne innlegget som jeg skreiv her. Forbilder – Merete 


Prisgitt andres hjelp

Når du, eller noen av dine nærmeste, rammes av alvorlig sykdom, stopper livet opp. Alt hva du har av daglige gjøremål, jobb, trening eller skolegang, settes på pause. Dagene blir tunge å takle, og mye av det som før var viktig for deg, mister mening og blir uviktig. Du lever fra dag til dag sammen med dine nærmeste, og er fullstendig prisgitt den tid og kompetanse som fagfolk rundt deg har. Heldigvis er vi privilegerte borgere i et av verdens rikeste land. Et land hvor sykehus med dyktig helsepersonell og frivillige organisasjoner med hjerte og raushet, daglig legger ned et fantastisk arbeid for å hjelpe personer i nød, sorg og sykdom. Takk til dere og deres viktige bidrag inn til velferdsnasjonen Norge.

Likevel, selv med høy kompetanse og nært ubegrensede midler i kampen mot kreft og annen alvorlig sykdom, kan ikke alle mennesker reddes. Uavhengig av hvor sterk troen er, troen på livet, guddommelig kraft, helbredelse eller legene. Uavhengig av hvor sterkt håpet er, håpet om at du snart skal oppleve bedring og et videre liv med de du elsker. Uavhengig av hvor sterk kjærligheten er, kjærlighet til livet, Gud, dine kjære eller deg selv. Uavhengig av hvor sterk tro, sterkt håp og umåtelig stor kjærligheten vår til andre er, vil mennesker dø. Mennesker vil dø ifra oss.

Betingelsesløs og uten vederlag

Men før det skjer er vi villige til å gjøre alt. Vi er villige til å prøve alt. Vi er villige til å gjøre nært hva som helst for oss selv eller andre, slik at lidelsen skal ta slutt. Da trenger vi medmennesker som bryr seg om oss, og som viser det gjennom handlinger. Mange viser denne omsorgen ved å be for deg eller dine kjære. Da pappa var syk var det mange som ba for han og vår familie. Det var trolig hundrevis som i bønn på ulike arenaer, ba om at pappa skulle bli frisk igjen. Medmennesker som med sin tro og sitt sterke ønske om å hjelpe, betingelsesløst ba for pappa. Og det at de gjorde dette, betingelsesløst, er noe jeg setter svært stor pris på. For hva er vi vel ikke villige til å gjøre for oss selv eller andre, når tro, håp og kjærlighet er umåtelig stor og sterk, og alvorlig sykdom truer vår egen eller andres eksistens? Da må tro, håp og kjærlighet gis, betingelsesløst og uten vederlag. For slik er vi gode forbilder for de som kommer etter oss. Slik gjør vi Norge til et bedre sted å leve.

#MOT #Brydeg #helse #sykdom #Forbilde #Håp #Tro #familie

12 kommentarer til «Tro, håp og kjærlighet og deres rolle i sykdom og sorg.»

  1. Så godt skrevet!, og så fint å lese Øyvind 💕 !, en fin søndagsmorgen i vårt vakre og gode Norge! Klem 😘

  2. Godt skrevet Øyvind ❤ kjenner meg godt igjen i det du skriver ❤ tro, håp og kjærlighet kan ingen ta fra oss og i en slik situasjon, der en man er glad i blir alvorlig syk er det det man har å klamre seg til ❤

    1. Marleen: Takk, Marleen! Takk for fin tilbakemelding. Det er viktig for meg å få til å skrive innlegg andre kan kjenne seg igjen i. Å få en slik tilbakemelding bekrefter at jeg får det til. Takk!

  3. Et innlegg der tårer trenger seg igjennom og triller nedover mitt kinn, det er fordi jeg kan kjenne meg igjen i dette. Jeg ver hvordan jeg hadde det når pappa døde av kreft<3 så dette var rørende, ekte og rett fra hjerte. Tusen takk:)) Heia tro- håp- kjærlighet, verden kan bare bli bedre<3

  4. Jeg har hatt flere venner i mitt liv. Har bodd flere steder også i mitt liv, Odda, Stavanger og nå Ålesund. Din far var den beste vennen jeg har hatt. Sier ikke dette fordi dette er til deg, det er bare slik det er. Han var en venn, en sann venn for meg.

    1. Anonym: Et godt og trygt vennskap. Har noen fine bilder av dere fra musikklubben! For selv om du står som anonym, kan jeg tenke meg hvem du er. Takk for at du leser, og takk for at du er pappaen min sin bestevenn!

  5. Godt skreve Øyvind!
    Når situasjonen for en pasient e vanskelig e det utfordrende å skulle stå i lag med pårørende som kanskje vil ha svar på ka som skjer og korleis dei neste dagane blir. Og der e ingen gode svar. Men en kan håpe, holde kvarandre oppe. Innimellom sitte ej berre med dei, uten å sei nåkke, fordi ej ikkje he nåkke vetigt å sei. Men berre det å vere der kan vere nok.

    1. Per: Hei, Per. Takk for at du gjør nettopp det, å være der en stund, om så stille. Selv en hel familie kan føle seg ensomme i sorg og usikkerhet når en nær blir alvorlig syk. Da er det godt når helsepersonell så tydelig viser at omsorg og støtte også er en del av deres fag og virke. Takk for at du bidrar!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.